– Kvotemilliarder må brukes til utvikling av ny teknologi

Norge kan bli tilført 200–300 millioner euro årlig i klimakvoter for norske skip fra EU. 

Publisert 29. des. 2022 17:37
Article lead
KVOTESYSTEM:  Ambisjonen er å halvere de samlede CO2-utslippene innen 2050 sammenlignet med 2008. For skipsfarten betyr dette i praksis et krav til utslippskutt pr. skip på 70-90 prosent, avhengig av veksten i verdensflåten. Illustrasjonsfoto: Euronav

Disse pengene må benyttes til utvikling av teknologi for å redusere CO2-utslippene, mener Rederiforbundet.

Som et ledd i arbeidet med å kutte ned på CO2-utslippene til sjøs skal skipsfartsnæringen i Europa inn i EUs kvotesystem.

– De siste avklaringene er i ferd med å lande nå slik at systemet kan være på plass fra 1. januar 2024. Dette blir en «gamechanger» for europeisk skipsfart, sier adm. direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund til Finansavisen.

– Det blir kvoteplikt, skipsfarten må betale ekte penger og den norske andelen kommer tilbake til Norge, sier Solberg.

MÅ OPPSKALERES: - Skal vi oppnå ambisiøse klimamål i tide må EUs kvotesystem oppskaleres til å bli en internasjonal løsning, sier Rederiforbundets adm. direktør Harald Solberg. Foto: Iván Kverme

Kjemper ikke imot

For to år siden tok Rederiforbundet til orde for å innføre én pris på drivstoff for internasjonal skipsfart for alle som fyller fossilt brensel, uansett hvor i verden det skjer.

En felles pris for alle som benytter fossilt drivstoff kombinert med en ordning etter modell av det norske NOx-fondet kunne ifølge Solberg forsere utslippsreduksjonene i skipsfarten.

– Vi har valgt ikke å fighte mot det som nå skjer på europeisk nivå men heller jobbe for en så god innretning som mulig. Men EUs kvotehandelssystem må suppleres med et internasjonalt regelsett, sier Rederiforbundets direktør.

Norges andel av de midlene som norske skip kjøper kvoter for skal tilfalle norske myndigheter.

Med en antagelse om en kvotepris på 55-80 euro pr. tonn CO2 kan det bety mellom 200 og 300 millioner euro årlig - opptil drøye 3 milliarder kroner når ordningen er fullt innfaset.

Må tilbake til næringen

– Vi mener at man nå må ta en diskusjon på hvordan disse midlene skal brukes i Norge. Så langt foreligger det ingen signaler om hvordan dette skal organiseres fra norske myndigheter side. Det er svært viktig at vi lager et opplegg for dette og at man sikrer en fornuftig bruk av midlene.

– Kvotepengene må gå tilbake til næringen gjennom tilskudd til å dekke kostnadene ved å investere i ny, ukjent og kostbar utslippsreduserende teknologi og produksjon av alternativ energi.

– Det er naturlig å tenke i retning av at pengene kanaliseres til grønn teknologiutvikling, gjerne ved at det etableres en tilleggsavtale til NOx-fondet. Der har vi en struktur som fungerer og som kan benyttes til å fremme og støtte CO2-reduserende teknologi.

– Det vil kunne være et fantastisk verktøy for å tilrettelegge for studier og utvikling av ny teknologi som kan bidra til at Norge får en lederrolle internasjonalt på dette feltet, sier Solberg.

NOx-fondet mottar og behandler søknader om støtte til investeringer i ny teknologi og utslippsreduserende tiltak ombord i norske skip. Det er ifølge Rederiforbundet et godt eksempel på hvor effektivt dette kan være med tanke på å forsere investeringer i og overgang til ny teknologi.

– Lappeteppe

Forbundet har som mål at den norske utenriksflåten skal være klimanøytral i 2050. Men organisasjonen har vært bekymret for hvordan næringen internasjonalt skal klare å redusere utslippene tilstrekkelig til å møte de internasjonale kravene.

«Vi frykter at resultatet lett kan bli et lappeteppe av forskjellige reguleringer og ordninger som er vanskelige å forstå og lette å snike seg unna». Det sa Solberg da han i desember 2020 lanserte forslaget om en felles pris på drivstoff.

Denne frykten er fortsatt tilstede:

– Vi er bekymret over det lappeteppet som nå er i ferd med å avtegne seg. Skal vi oppnå ambisiøse klimamål i tide må EUs kvotesystem oppskaleres til å bli en internasjonal løsning.

– Vi ser en urovekkende økning i «ghost»-flåten, skip hvor eierskapet er ukjent og som sikkert ikke vil være så opptatt av å betale EU-kvoter for sine CO2-utslipp, sier Solberg. Han mener FN-organisasjonen International Maritime Organization - IMO - bør være den aktive pådriveren for en felles løsning.

– Vi kommer ikke til å nå ambisiøse klimamål uten vilje til å tenke nytt og utradisjonelt om virkemidler vi vet virker raskt og effektivt – også på internasjonalt nivå, sier Harald Solberg.

UTSLIPPSKUTT TIL SJØS

  • Kuttene i den internasjonale skipsfartens utslipp reguleres gjennom FN-organisasjonen International Maritime Organization (IMO).
  • Ambisjonen er å halvere de samlede absolutte CO2-utslippene innen 2050 sammenlignet med 2008.
  • I praksis innebærer dette et krav til utslippskutt pr. skip på 70-90 prosent, avhengig av veksten i verdensflåten innen 2050.
  • De lengste seilasene har de største utslippene og er derfor også vanskeligst å finne gode alternative løsninger for.