Sommerro på Solli Plass i Oslo. Hvor ellers? Her har hele Oslos finansliv vært innom i løpet av høsten for å sjekke ut stemningen. Enten det var under Petter Stordalens åpningsfest, på et fuktig julebord eller dagen derpå til lunsj med kolleger.

Hotellet oser av 1920-tallet, The Great Gatsby. Vi åpner dørene til Direktørrommet.

Gjestene vi har invitert kommer riktignok rett fra et aksjemarked som minner mer om de harde 30-årene. Det er slutt på å plukke opp penger på gaten. Det bekrefter investor Haakon Sæter (Silvercoin Industries).

Du kan ikke se i bakspeilet for å finne ut hvordan de neste årene blir

Sebastian Baartvedt

– Det er mye snakk om overoppheting i norsk økonomi. Jeg tror vi snart får tall som viser det motsatte. Det er bom-stopp i mange bransjer, mener Sæter.

2023 har ikke vært det enkleste året for dem som handler med egne penger på børsen.

– Selv om indeksen er i null, er mange av småselskapene kraftig ned. Det har vært lett å tape penger og vanskelig å tjene penger. Før var jeg med på nesten alt av børsnoteringer, nå er det om å gjøre å si nei. Selv om de skal på børs med rabatt har de en tendens til å falle mer enn rabatten på første børsdag.

BASISVARER: Janne Kvernland, porteføljeforvalter, Alfred Berg Kapitalforvaltning velger seg Europris, Wawi og Protector. Foto: Iván Kverme

Aksjetrader Svend Egil Larsen (Selaco) er enig i at markedet ikke har vært noe dansegulv i året som har gått.

– Jeg var med på nesten alt av emisjoner. Nå opplever vi at kursen dumper under emisjonskurs selv før selskapet er børsnotert. Usikkerheten er stor, og det er vanskeligere å tjene penger enn noen gang. Husk at mange nå sitter innelåst i Euronext Growth-aksjer. Kommer det litt volum i disse aksjene igjen er det mange som vil ut, sier Larsen.

Sæter og Larsen kan i det minste trekke pengene av bordet over natten. Det samme gjelder ikke en porteføljeforvalter, som Janne Kvernland i Alfred Berg Kapitalforvaltning.

– Vi har vektet oss opp i energi, shipping og oljeservice gjennom året. Så har vi fått store geopolitiske hendelser og endringer i makro. En fondsforvalter kan ikke snu seg rundt på en dag, det tar tid å rotere inn i nye sektorer, slik vi har gjort med olje og oljeservice i år.

Investeringsøkonom i Nordnet, Mads Johannesen, har hengt fra seg jakken og slengt seg på. Han mener spillereglene nå er endret.

– Vi har lest om folk som har sagt opp jobben for å flippe leiligheter, og har vi hørt historier om Gamestop og Robin Hood. Alt dette fungerer når renten er null. Men når kapital plutselig har fått en pris, da er verden en annen. Heldigvis ligger ikke norske småsparere igjen i grøfta. Vi har mye informasjon på mindre aksjonærer, og de har vært gode til å rotere kapital inn i olje og råvarer.

Folk strømmer på som nytegninger i en nødemisjon i flybransjen. Nestemann inn døren er forvalter Philippe Sissener.

– En markedsrente på 3 til 4 prosent er sunt, det kan verden leve med. Penger har fått en pris igjen, og prisen på penger stiger. Det er slutt på å betale P/E 20 for noe som ikke vokser, sier Sissener.

Hvem mangler? En aksjemegler med kunder over hele verden og fast sete i Pareto Securities, Sebastian Baartvedt, setter seg til bords:

– Det viktigste rådet jeg kan gi til småsparere er følgende: Ta ansvar for dine egne investeringer. Børsen er verdens mest kompetitive plattform, hvor enormt mange aktører konkurrerer. Akkurat som i sport er det vinnere og tapere. Vi har vært gjennom et finansmarked de siste to årene som du ikke kommer til å se maken til på ekstremt lang tid. Det har blitt pumpet likviditet inn i markedet. De neste årene blir det ikke slik. Du kan ikke se i bakspeilet for å finne ut hvordan de neste årene blir, og du kan heller ikke kjøpe aksjer fordi de har falt og du regner med at de skal opp dit de kom fra. Forutsetningene er totalt forskjellig, sier Baartvedt.

INN OG UT: Et aksjeråd fra traderen Svend Egil Larsen kan skifte like fort som været. Foto: Ivan Kverme

Bombarderes med spørsmål

Det er på tide å slippe til spørsmålsrunden. Finansavisen har fått en rekke finanskjendiser til å stille spørsmål til aksjeekspertene. Journalistene er permittert. Mikrofonen er åpen.

Spørsmål 1 kommer fra Robert Næss i Nordea Asset Management, og går til Sissener:

– Hvilken faktor er det som får dere til å selge dere ned i aksjer?

– Det er flere, men ettersom jeg bare får velge én, får jeg plukke ut det som er mest aktuelt – og det er inflasjonen. Nå har vi sett at inflasjonen er avtagende, både i USA og Norge. Hvis den begynner å stige igjen skal man ta en fot i bakken, for da skal renten videre opp, sier Sissener.

Spørsmålet er jo ikke om det kommer en resesjon eller ei, men hvor hard den blir. Både toåringen og tiåringen har jo invertert for lengst.

Svend Egil Larsen

Spørsmål 2 kommer fra Svein Harald Øygard som er investor og styreproff. Spørsmålet går til Johannesen:

– Med økte renter og frykt for resesjon som bakteppe: Vil eiendoms- og forbrukersektoren bli høyrisikosektorer i 2023?

– Jeg tror ikke det blir høyrisiko. Det blir et strukturelt skifte, og det har vi allerede begynt å se. Du vil få en hovedstol som er et problem, altså renter, prisen på penger, som gjør at du vil få lavere boligpriser og lavere konsum, noe som igjen vil gå ut over inntjeningen til konsumerselskapene. Jeg tror ikke du vil få noe krakk, men helt klart lavere vekst – om noe vekst overhodet.

Spørsmål 3 kommer fra aksjenestor Jan Petter Sissener som stiller spørsmålet til Svend Egil Larsen:

– Er det i det hele tatt god risk/reward å ha pengene i aksjer når man får så godt betalt i obligasjoner, og i tillegg kun betaler 22 prosent skatt der mot 38 prosent skatt i aksjer?

– Det er et godt spørsmål, og jeg har faktisk begynt å vri porteføljen min fra aksjer til kun obligasjoner og preferanseaksjer, som yielder 12 til 15 prosent. Det kommer naturlig fordi jeg er skeptisk til aksjer fremover, og da vil jeg ha rentepapirer. Jeg tror flere tenker alternativer til enkeltaksjer. Jeg tror på litt usikre tider i 2023.

UKJENT HÅP: Forvalter Philippe Sissener plukker frem en svensk favoritt, Essity. Foto: Ivan Kverme

Spørsmål 4 kommer fra forvalter Martin Mølsæter i First Fondene, og går til Janne Kvernland:

– Hvordan tror dere aksjemarkedet vil utvikle seg første halvår i 2023, sammenlignet med andre halvår i 2023?

– Veldig mange faktorer spiller inn. Vi er inne i en periode der makrodata har mye å si, vi har fortsatt mye inflasjon som vi prøver å bekjempe med renter og vi vet ikke om vi får resesjon. Mest sannsynlig får vi svaret i første halvår. Jeg holder en knapp på at første halvår vil være tøffere, sier Kverneland.

Spørsmål 5 kommer fra Frode Strand-Nielsen i FSN Capital Partners, og går til Sebastian Baartvedt:

– Hva forventer du at avkastningen på aksjer vil være i snitt over det neste tiåret?

– Jeg tipper at Frode, smart som han er, helt sikkert har et teoretisk svar. Hvis jeg skal ta det på sparket, tenker jeg at aksjer skal ha omtrent 10 prosent avkastning over risikofri rente årlig, over denne perioden. Skyt meg om ti år om jeg tar feil.

VARIERT TRIO: Mads Johannesen, investeringsøkonom i Nordnet satser bredt: Equinor, Frontline, Sparebanken Midt Norge. Foto: Ivan Kverme

Spørsmål 6 kommer fra Nicolai Tangen, sjef for Norges Bank Investment Management – Oljefondet – og går til Sæter:

– Hvis du måtte eie én aksje i ti år og ikke fikk selge underveis i perioden, hvilken aksje ville du kjøpt og hvorfor?

– Ti år er veldig lenge. Jeg ville tenkt en aksje som har lav risiko og høy løpende avkastning. Jeg tror jeg ville valgt Yara. Den gir bra med utbytter og tjener bra med penger, er rimelig og har vært her i mange år, sier Sæter.

Fredly og Middelfart

Spørsmål 7 kommer fra investor Arne Fredly og går til hele panelet:

– La oss si det kommer en resesjon globalt, hvor mye av det er allerede priset inn?

Aksjepanelet er ferdig med oppvarmingen og debatten er igang:

LARSEN: Det er viktig å ta med seg inn i 2023 at vi overhodet ikke har hatt noen kapitulasjon i aksjemarkedet. Det kan fort falle ytterligere.

KVERNLAND: Norge og Norden handler på rabatt i forhold til historiske nivå på PE, så her er med andre ord mye priset inn. S&P ser ikke spesielt billig ut fra et historisk perspektiv.

LARSEN: Spørsmålet er jo ikke om det kommer en resesjon eller ei, men hvor hard den blir. Både toåringen og tiåringen har jo invertert for lengst.

SISSENER: S&P-indeksen ligger på en P/E på 17. Det er hverken billig eller dyrt, det er nøyaktig på det historiske snittet. Men da må vi minne oss selv på en ting: Estimatene er ikke kommet skikkelig ned ennå.

BAARTVEDT: Det er nettopp det! Estimatene skal ned.

SISSENER: Ned med estimatene og plutselig har S&P-indeksen en P/E på 25.

BAARTVEDT: Vi kjenner P’en i P/E, men fremtidig E vet vi egentlig veldig lite om. Det er jo det vi lever av å prøve å forutse! Og igjen, du må ikke se hvor aksjekursen kommer fra. Vi skal ikke tilbake til nullrente og kvantitative lettelser. Du må ikke sammenligne det som skjer nå med det som skjedde i mars 2020.

Spørsmål 8 kommer fra Celina Midelfart og går også til hele panelet:

– I 2014 var ExxonMobil og Microsoft verdsatt omtrent likt. I dag er ExxonMobil verdsatt til rundt 400 milliarder dollar, mens Microsoft har en børsverdi på 1.800 milliarder dollar. Hvilket selskap er feilpriset?

JOHANNESEN: ExxonMobil byr på mye politisk risiko. Mange investorer kan ikke eie olje. Da blir prisen langt lavere.

SISSENER: Å investere i et oljeselskap er uansett ganske teit, det eneste du gjør er å ta et oljebet.

BAARTVEDT: Vi snakker om verdens to mest gjennomanalyserte selskaper. I utgangspunktet skal begge være riktig priset. Men når du fornyer en Office-Home-pakke forstår du hva som skjer: Microsoft har stor prisingsmakt.

LARSEN: Du må se på hva som genererer inntekten. I olje er volatiliteten i inntekten stor. Det er en mye mer stabil inntjening i Microsoft. Derfor fortjener aksjen en mye høyere pris.

HOPPER I HAVET: Sebastian Baartvedt, aksjemegler i Pareto Securities, tror tiden er inne til å prøve seg på fisk og liker Hafnia og Mowi. Foto: Iván Kverme

Det grønne skiftet

Spørsmål 9 kommer fra Pareto-sjef Christian Jomaas:

– Selv om de grønne aksjene er blitt upopulære er det ikke noe mindre behov for å investere i ny energi. Hvordan blir det å finansiere det grønne skiftet fremover?

SÆTER: De enkelte selskapene må være konkurransedyktige på flatmark. Det skal ikke være fire ganger så dyrt fordi det er grønt. Det må konkurrere med alt annet. Da får det kapital!

KVERNLAND: Har selskapet en bærekraftig forretningsmodell og en grei prising kan vi være med å finansiere det grønne skiftet.

BAARTVEDT: Det første vi må gjøre er å innse at for å bygge ut fornybar energi så kreves det to ting: Masse energi og masse råvarer. Husk at det er ekstremt energikrevende å bygge ut ny energi. Men her sitter jo Norge på en potensiell gullgruve. Vi har mange av mineralene som verden trenger til et grønt skifte. Det kan bli et nytt industrieventyr, og det kan få folk til å flytte til Nord-Norge.

JOHANNESEN: Det er ingenting som skapes i Oslo. Det er på kysten det skjer, det er der verdiene blir til. Det må politikerne forstå. Og skal de satse på noe, må de bestemme seg og gå for det.

SISSENER: Slik vi har gjort med elbiler i Norge.

BAARTVEDT: Tyske fotballspillere markerer avsky under VM i Qatar. Dagen etter skriver Tyskland under på en 15-års avtale med det samme landet om levering av gass. Skal ikke definere hykleri jeg, men noe ironisk er det jo.

LITEN DIAMANT: Haakon Sæters lille hemmelighet heter Cyviz. Foto: Iván Kverme

Spørsmål 10 kommer fra Ole Anker-Rasch, som startet Anaxo Capital med avdøde Peder Backe og skiesset Bjørn Dæhlie i 2010. Med mer enn to milliarder kroner i forvaltningskapital i aksjer, obligasjoner og eiendom har diversifisering vært viktig for Anaxo.

– Tilbake i 1969 avviklet den legendariske Warren Buffett sitt investeringsselskap. Han skrev da til sine investorer: «opportunities for investments have virtually disappeared». Situasjonen den gang kan sammenlignes med dagens situasjon med stigende inflasjon, høye renter og forventet resesjon. Med et slikt bakteppe – hvordan skal man allokere sine investeringer mellom forskjellige aktivaklasser de neste 12-24 månedene?

JOHANNESEN: Jeg har kolleger som mener man alltid skal være fullinvestert i aksjer. Selv mener jeg det alltid er bra å ha litt i cash, fordi det alltid vil dukke opp muligheter. Ha en kombinasjon av aksjer, obligasjoner og kontanter.

LARSEN: Noen vil sikkert også at vi skal si krypto. Eller er det helt dødt?

SÆTER: Jeg har fortsatt litt i krypto, men det har jo gått fra å være noe du skryter av til noe du helst ikke vil nevne.

LARSEN: En aktivaklasse som gikk veldig bra for noen år siden var jo vin. Og klokker. Når alt faller, faller jo dette også, fordi folk får mindre penger.

SÆTER: Det er vanskelig å finne trygge havner nå. Du må investere i selskaper som du uavhengig av markedet har tro på på lang sikt. Selskaper som er på et sted i dag, og som du er rimelig sikker på at er på et enda bedre sted om tre år.

FA: Hva gjør dere når folk kommer og ber om råd?

SÆTER: Det er en del som kommer og ber om tips. Men man skal være litt forsiktig. Jeg kan mene noe i dag, men om tre uker har jeg ikke samme oppfatning. Og jeg kan jo ikke følge opp alle som har fått et råd. For litt siden fikk jeg en hyggelig overraskelse, det var en kar som kom bort til meg og fortalte at jeg hadde tipset om å kjøpe RCCL for mange år siden. Han hadde gitt rådet videre til sin far, som hadde sittet på RCCL fra 30 kroner og opp til 800.

LARSEN: Jeg kan gå long og short på samme tid. Jeg har en liten portefølje sammenlignet med fondene og kan snu meg rundt på kort tid. Det er generelt farlig å kjøpe basert på at en annen person har kjøpt. Du vet ikke hvilke andre posisjoner jeg eller andre aktører sitter med.

FA: Er det noen aksjer man skal eie nå da?

BAARTVEDT: Jeg tenker Mowi er fin her. Aksjen har naturlig nok fått juling i kjølvannet av lakseskatten, og i en periode med sterkt underliggende marked har den nesten blitt glemt. Jeg tror laksemarkedet kan være et fint sted og sitte fremover. P/E 10x på supplyestimater som jeg tenker er for aggressive inn i året er en fin risk/reward. Det negative er allerede priset inn i aksjen, og om det skulle komme endringer på skatten vil det være en positiv trigger som kan gi ytterligere oppgang.

SISSENER: Min favoritt er svensk, navnet er Essity. Den handles på 15 ganger inntjening etter at selskapet har opplevd en kostnadseksplosjon. Markedet kommer til å rulle og gå, hygienemarkedet stopper aldri opp. Etterspørselen kommer til å være der samtidig som kostnadene skal ned. Det er et trygt sted å være.

JOHANNESEN: En aksje jeg har eid i ti år er Sparebanken Midt-Norge. Den har historisk klart seg bra gjennom opp og nedturer. Boligmarkedet i Midt-Norge er mer stabilt enn i resten av landet med mange offentlige ansatte. Aksjen handles til en pris/bok på 1 og med en egenkapitalavkastning på 12–13 prosent.

LARSEN: Jeg velger meg Q-free. Selskapet vrir mer av virksomheten mot traffic management og softwareløsninger med gjentakende inntekter. Q-Free har hovedsakelig hatt en lavmargin-virksomhet innen bompengeløsninger. Jeg tror Rieber (Atlantis Vest) vet hva de holder på med, og at vi vil se bedringer i marginene fremover.

KVERNLAND: Kan være du skal ha én type aksje på starten av året og en helt annen på slutten av året. Vi har mye Europris nå. De fortsetter å levere greie tall. Høyere kostnader for folk flest gjør at man blir mer prisbevisst. Ellers er også oljeservice spennende, men det kommer an på hvordan oljemarkedet utvikler seg. Resesjon for eksempel kan jo føre til lavere etterspørsel og fall i oljepris.

BAARTVEDT: Hafnia er også en spennende aksje, og selv om shipping nesten var det eneste du skulle ha i skuffen i år, viser vel historikken at det lønner seg å ha et håndtak på den skuffen. Her kan det skje mye de neste månedene, men selskapet kan fort tjene 10 kroner bare i Q1, og med en aksjekurs på 50 derisker du jo den investeringen ganske kjapt.

SÆTER: Jeg tror på teknologiselskapet Cyviz, som lager store digitale samhandlingsrom. Selskapet er underanalysert og undervurdert, og nå har det begynt å vokse skikkelig og vil tjene mye penger. De er priset til 400 millioner kroner i dag. Det er et selskap som fort kan prises til mange ganger dagens verdsettelse.