Samfunnsøkonom Ragnar Torvik talte selvsikkert for Torvik-utvalgets nær 500-siders forslag til norsk skattesystem for fremtiden. Men bak den sikre stemmen hadde han måttet kjempe en kamp mot en klikk i utvalget ledet av skatteadvokat Bettina Banoun i Wiersholm.

For Banoun tok dissens mot utvalgets forslag på sak etter sak. Og hun fikk med seg andre jurister, som førsteamanuensis Elin Sarai og Benn Folkvord. Flere ganger fikk hun også støtte av jusprofessor Frederik Zimmer.

Banoun gjorde som Trond Viggo sa

På den andre siden sto økonomene nesten last og brast med Ragnar Torvik. Unntaket er Karen Helene Ulltveit-Moe, som i sak etter sak tok dissens mot flertallet. Ulltveit-Moe fulgte Bettina Banoun på en rekke punkter.

Men det var også tilfeller der Banoun ikke klarte å få med seg noen. Da tok hun dissens alene, slik Trond Viggo Torgersen sang om i musikkalbumet fra 1981.

Det sto i motstrid med professor i fiskeri, Claire Winifred Armstrong, samfunnsøkonom Ola Kvaløy, NHH-professor Jarle Møen, økonomiprofessor Linda Nøstbakken og økonomiprofessor Peter Birch Sørensen. De var enig i ett og alt i skatteutvalgets rapport.

– Overraskende

– Det var overraskende mange dissenser. Det påpekte også utvalgslederen, selv om han understreket at det var enighet om hovedlinjene. Det er synd at man ikke klarte å utarbeide et mer konsensusbasert dokument, sier BAHR-advokat Joachim M. Bjerke til Finansavisen.

Forklaringen mener han ligger i at mandatet var svært bredt og tiden knapp. Det var følgelig ikke like god anledning til å dykke dypt på hvert enkelt punkt og det oppstår lettere meningsforskjeller.

– Jeg registrerte også at det synes å være en viss forskjell mellom juristene og økonomene, hvor de fleste økonomene ofte utgjorde flertallet mens flere av juristene var en del av mindretallet.

– Jeg registrerer også at utvalget ikke har lagt opp til at dissensene må dekkes inn provenymessig. Det er alltid lett å finne områder hvor skatten skal være lavere, men ikke alltid like lett å finne områder hvor man kan dekke inn disse endringene. Det er først når man må finne inndekning at prioriteringene settes på prøve, sier Bjerke.

OVERRASKET: – Uenighet svekker styrker i utredningen. Det er ikke et samstemt utvalg som mener alt fra A til Å, sier partner og skatteadvokat Joachim M. Bjerke i BAHR Foto: BAHR

Her var de uenige

Uenigheten handlet i stor grad om formuesskatt og eierskatt. Bettina Banoun fikk med seg Folkvord, Sarai og Ulltveit-Moe i å øke selskapsskatten til 24 prosent mot at samlet eierskatt begrenses til 31,7 prosent slik det var frem til 2021. Zimmer var enig i det siste. Torvik fikk flertallet med på 22 prosent selskapsskatt og 34 prosent i samlet eierskatt.

Den samme gruppen mente det ene alternativet til skattlegging av kapitalinntekt utenfor selskap ble for tøff.

Banoun ville redusere formuesskatten i mye sterkere grad, og fikk med seg Sarai og Ulltveit-Moe på det. Hun mente boligskatt ikke kunne innføres på toppen av dagens kommunale eiendomsskatter. Hun ville ha betydelig lavere grunnrenteskatt enn 40 prosent og hun ville beholde rederiskatteordningen. På nevnte punkter var hun alene.

Det var hun ikke når det gjaldt å kutte i verdsettelsesrabattene i formuesskatten. Banoun ville beholde, og fikk med seg Sarai og Ulltveit-Moe der og i at man ikke skulle betale formuesskatt av immatrielle eiendeler. Ei heller ville disse øke verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer.

Banoun var også alene om å beholde moms på miljøvennlig transport, kultur og nyheter/bøker. Flertallet gikk inn for full moms på kraft i alle regioner, og vil oppheve fritak i Nord-Norge. Banoun ba departementet vurdere lettelser i moms på kraft i flere regioner for å motvirke at borgere i enkelte regioner må betale mye mer merverdiavgift for samme mengde kraft enn borgere i andre regioner.

Banoun fikk med seg juristene pluss økonomene Ulltveit-Moe og Møen i å utrede skattefradrag for husholdningsnære tjenester. Det fikk ikke flertall.

Folkvord, Sarai og Zimmer ønsket å fjerne skjermingsmetoden. Det ønsket ikke flertallet i utvalget.

– Jurister tenker omgåelse

– Tradisjonelt har økonomene tenkt hva som er samfunnsøkonomisk fornuftig, mens juristene har stått for det å skrive formuleringer. Nå har profesjonene gått i hverandre der økonomer mener de kan skrive lovtekster, mens jurister mener de kan skatteøkonomi. Jurister er regelstyrte og tenker fort hva som kan føre til omgåelse. Økonomer tenker samfunnsøkonomi, sier Bjerke.

– Hva betyr uenigheten for rapporten som helhet?

– Uenighet svekker styrken i utredningen. Samtidig er ikke dette en rapport som legger opp til store systemendringer i det norske skattesystemet, og hvor dissensene viser at svært kompetente mennesker kan ha ulike oppfatninger om hvordan reglene bør være. Mange av forslagene står på egne ben og hvor politikerne kan plukke de forslagene de mener er fornuftige og rimelige. Det gjør det mindre betenkelig med dissenser enn ellers. Det viktigste er også at det er full enighet om hovedretningen i rapporten, nemlig å redusere incentivet til å motta trygd, og øke incentivet til å jobbe.

Men hovedretningen i rapporten mener han det likevel er enighet om, nemlig å redusere incentivet til å motta trygd, og øke incentivet til å jobbe.