Orker ikke flere år med polarisering

– Frustrasjonen mellom kystbefolkningen og den såkalt Oslo-eliten øker, sier adm. direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund. Han orker ikke tre år til med polarisering.

Publisert 27. des. 2022 06:13
Article lead
BLIR IKKE HØRT: – Vi reagerer særlig på at de massive skatteøkningene i forslaget til statsbudsjett kommer brått på og uten utredning, sier adm. direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund. Foto: Eivind Yggeseth

– Regjeringen har fulgt opp med et historisk skattesjokk i forslaget til statsbudsjett. De foreslåtte skatteøkningene øker usikkerheten og svekker fremtidsutsiktene for bedrifter over hele landet, sier Solberg.

Uforutsigbarhet rundt rammevilkårene skader ifølge Solberg investeringsviljen og kan gjøre kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt.

– I Norge har vi god tradisjon for at store endringer bygger på bred politisk forankring og samarbeid med arbeids- og næringslivet. Det gjelder særlig skattepolitikken. Vi hører allerede om store prosjekter som er satt på vent eller er skrinlagt.

Solberg savner den gode dialogen mellom regjeringsapparatet og næringslivet.

– Det er ikke alltid vi er enige, men tidligere har vi hatt en god dialog og vårt inntrykk har vært at våre synspunkt i hvert fall er blitt lyttet til. Vi reagerer derfor særlig på at de massive skatteøkningene i forslaget til statsbudsjett kommer brått på og uten utredning, sier han.

Frustrasjonen øker

Rederiforbundet representerer rederier langs hele kysten og Solberg merker stadig den økende frustrasjonen mellom kystbefolkningen og den såkalte Oslo-eliten.

– Dette begynte på slutten av Erna Solbergs regjeringstid og mye av denne frustrasjonen var årsaken til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet vant valget i 2021. Nå har regjeringen gjort det kunststykke å øke denne frustrasjonen ytterligere. Dette må bare bli bedre. Vi kan ikke ha tre år til med polarisering.

Harald Solberg mener at det gode og gamle verdiskapningsperspektivet fullstendig er blitt borte.

– Støre og Vedum har ikke sagt direkte at de rike skal tas, men det er det som i manges øyne er tilfelle. Jens Stoltenberg var eminent her. Han påpekte gang på gang at vi måtte skape før vi kunne bruke.

ENORM USIKKERHET: Harald Solberg mener at skatteforslaget regjeringen har lagt frem nå med kraftig økt skatt på fornybar energi har skapt en enorm usikkerhet. Foto: NTB

God beskatningsform

Ifølge Solberg er grunnrente i utgangspunktet en god beskatningsform hvis den utformes riktig. Det er prosessen og gjennomføringen som han mener er hovedproblemet.

– Skatteforslaget regjeringen har lagt frem nå med kraftig økt skatt på fornybar energi har skapt en enorm usikkerhet. Det har for eksempel oppstått en helt uforståelig usikkerhet rundt grunnrente på landvind. Selve høringsforslaget kom i forrige uke, altså to uker før skatten skal begynne. Dette er uholdbart.

Dette skaper ifølge Solberg også stor usikkerhet om fremtidige havvindinvesteringer.

– Alle internasjonale investorer vil jo da forvente at usikkerheten om grunnrente kan oppstå også på havvind. Ministeren sier at grunnrente ikke er aktuelt nå, men han sier ingenting om hva som kan skje på et senere tidspunkt. Dette må vi få avklart veldig raskt, for dette er ikke holdbart.

Ren proteksjonisme

Solberg er også bekymret for logikken som formidles rundt lakseskatten.

– Det gis inntrykk av at det er de store utbyttene som skal tas, men det er jo slik at utbytte er et gode for det norske samfunnet. Utbytte får pengene i omløp og inn i nye selskaper og nye næringer. Og hva er feil med at utbytte utbetales til utlandet? Der er jo det vårt eget oljefond lever av. Dette er jo i så fall ren proteksjonisme.

Harald Solberg er heller ikke spesielt imponert over at Finansdepartementet hevder at Norge nå har havnet i en ekstremt presset økonomisk situasjon.

– Denne påstanden kan ikke være mer feil. Vi har et overskudd på over 1.000 milliarder kroner og har overhodet ikke dårlig råd. Det vi har er et pengeforbruksproblem, sier han.

Full fyr

Penger har heller ikke vært det største problemet for skipsfartsnæringen i 2022.

– Det har stort sett vært full fyr på alle sylindre i alle markeder i 2022. I offshore ser det ut som om opplagskrisen endelig er over, men her gjenstår det fortsatt å få på plass en sunn aktivitet i ratebildet.

I tank har det endelig kommet et skikkelig løft og Solberg tror at tankmarkedet trolig vil styrke seg ytterligere i 2023.

– Tankaktørene er imidlertid avhengig av at det blir lettelser i de kinesiske nedstengningene. Også LNG-markedet vil trolig forbli sterkt fremover. De største usikkerhetsfaktorer her er logistikkutfordringene og lagersituasjonen i Europa.

I containersegmentet tror han imidlertid at rederiene har lagt de beste kvartalene bak seg.

– Presset i verdens forsyningskjeder har gått betydelig ned og det vi har sett i container-segmentet i høst minner nesten om et crack. Vi har også sett et betydelig fall i tørrlastratene etter et knallsterkt 2021 for tørrlastrederiene, sier Harald Solberg.