Restauranten ligger i et stort, mørkt trehus, med hvite vinduskarmer og en stor gressplen på forsiden. Interiøret er sort, hvitt og grått, litt som været ute. Gjennom store glassruter har restauranten utsikt over fjorden utenfor. Det dufter at kjøkkenet er i gang. Trebordene er pyntet med levende blomster, og mange gjester har allerede funnet veien til spisestedet, selv om de åpnet for bare få minutter siden.

Julelunsj og forretningslunsj

De to blir stående et par minutter i påvente av bordplassering. De har ikke reservert og julelunsjtrafikken ser ut til å være stor, så duoen blir et øyeblikk nervøs for at de ikke får plass. Men så viser en ivrig servitør dem til en ledig bord ved vinduet. Lunsjmenyen er relativt enkel, med blant annet karbonadesmørbrød, smørbrød med vellagret jarlsberg, burger, pizza og en suppe.

– Jeg har vært her ved flere staselige selskaper tidligere, så jeg er egentlig litt overrasket over at menyen er såpass «enkel», sier Long etter å ha lest over papiret hun fikk foran seg.

Parkeringsplassen utenfor er nesten full, til tross for klokken bare er rett over 12. På nabobordene er klientellet variert. Noen er åpenbart i forretningslunsj, andre i familielunsj.

– Ja, for hvem er det egentlig som kommer hit på lunsj? Det er jo ikke så mye som skjer rundt i området her, men samtidig er beliggenheten veldig idyllisk, sier Long.

Etter en stund får lunsjkameratene bestilt hver sin lunsjrett, og en eplemost fra Ringi på deling.

Fra burger til pizza

Akustikken i det åpne rommet er noe rar, bemerker Short.

– Lydnivået er litt slitsomt, med så mange samtaler gående i rommet. Du må liksom heve stemmen litt, sier han.

– Kanskje ikke det beste stedet å diskutere forretningshemmeligheter, svarer Long.

Tiden går og minuttene flyr. Så kommer maten, nær en halv time senere.

Short gikk for en hamburger med salat, tomat, løkkompott, bacon, chilimajones og pommes frites.

Hamburgeren fremstår klassisk og ryddig, med cheddar, skivet tomat, crisp salat, bacon og syltet løk. Friesen er sprø.

– Rett og slett en bra burger, uttaler Short.

Han må fikle litt med bestikket for å skjære burgeren, som noe ukurant kom servert i noe som minner mer om en stor og lav skål enn et passende fat.

– Jeg må også si at jeg legger merke til at majonesen og ketchupen kommer i pappbeger. Litt finurlig på en restaurant, smiler han.

Long prøver seg på en av pizzaene med salami fra Ask gård, tomatsaus, mozzarella, rødløk og chili.

– Bunnen er faktisk veldig god. Saftig og full av smak, men kanskje i tykkeste laget. Toppingen er litt spicy, med veldig god salami. Men jeg skulle gjerne hatt enda mer tomatsaus, utdyper Long.

Kurante priser

Når hovedrettene er fortært er klokken blitt så mye at Long og Short må be om regningen.

– Hadde ventetiden vært litt mindre hadde jeg kanskje rukket å få i meg noe av bakevarene fra bakeriet. De frister faktisk veldig, sier Long.

Regningen kommer fort på bordet. De betaler, og beveger seg gjennom det store trehuset, forbi det koselige bakeriet og ut til parkeringsplassen som er enda fullere nå.

– I mine øyne en svak firer. Bra nok, men det skal litt mer til for å få meg ut av byen? spør Short retorisk.

– Pizzaen min var en sterk firer, men det er nok ikke den jeg kommer tilbake for. Det frister nesten mer å reise hit for en god bolle og kaffe, enn for å spise lunsj. Lunsj kan vi nok få bedre andre steder. Samtidig skal det sies at prisene er ganske lave. Det er jo et stort pluss, sier Long.

Smørbrødene koster mellom 135 og 175 kroner. Og pizzaene koster rett over 200-lappen. Det kan ikke de to klage på.

– Det er ikke mange steder du kan spise deg mett, på en ordentlig restaurant, til den prisen, legger hun til.