Scott McNealy, medgründer og adm. direktør i Sun Microsystems, kom med denne nå berømte uttalelsen til Bloomberg i 2002:  «...for to år siden var Sun-aksjen priset til ti ganger inntektene. Da var kursen 64 dollar pr. aksje. Ved ti ganger inntektene, for å gi deg ti års tilbakebetaling, må jeg betale deg 100 prosent av inntektene i ti år på rad i utbytte. Det forutsetter at jeg kan få det godkjent av aksjonærene mine. Det forutsetter at alle innsatsfaktorer er gratis, noe som er vanskelig for et dataselskap. Det forutsetter null utgifter, noe som er vanskelig med 39.000 ansatte. Det forutsetter at selskapet ikke betaler skatt, noe som også er vanskelig. Og det forutsetter at du ikke betaler skatt på utbyttet ditt, noe som er ulovlig. Og det forutsetter at jeg kan opprettholde inntektene de neste ti årene, uten å bruke noe på forskning og utvikling. Nå, etter å ha gjort alt dette, vil noen av dere kjøpe aksjene mine for 64 dollar? Er dere klar over hvor latterlige disse grunnleggende antakelsene er? Du trenger ingen ekstra innsyn i vår virksomhet. Du trenger ingen fotnoter. Hva tenkte dere på?»

Prosentandelen av amerikanske aksjer som handles med et 10 ganger salgsforhold er ikke så ekstrem som dotcom-toppen i 2000, men noen av de største og mest populære aksjene som ASML-Holding og Nvidia i halvledersektoren handles til 10 og 15 ganger inntektene. Det er høyt i oppgangstider, og vanvittig ved inngangen til en nedgangskonjunktur. 

Bakgrunnen for populariteten til halvledersektoren er at det er selskapene som lager de minste halvlederne, som er med på å bestemme hvilke selskaper som vil bli ledende innen kunstig intelligens (AI). Dette er en strategisk viktigst sektor for USA. Landet innførte derfor i 2020 et forbud mot at Kina skulle få importere maskiner med EUV-teknologi fra ASML. En kan hevde at årsaken til at ASML-holding er priset til ti ganger inntektene er at dette er det viktigste selskapet i den vestlige verden fordi det produserer maskinene som produserer de mest avanserte halvlederne. 

 I august i år vedtok USA en pakke for å stimulere bygging av halvlederfabrikker i USA med en ramme på 52,7 milliarder dollar. Selskapene som deltar vil være forhindret fra å ekspandere eller oppgradere halvlederfabrikker i Kina. De åtte selskapene Intel, Micron, Texas Instruments, Samsung, Taiwan Semiconductors, Global Wafers, Global Foundries og Qualcomm har indikert at de tilsammen vil bygge halvlederfabrikker for 146 milliarder dollar.

Taiwan Semiconductor (TSMC) har vært halvlederfabrikken for selskaper som tidligere ikke hadde ressurser til å investere i fabrikker selv. Ved hjelp av dyktige fabrikkløse kunder som Nvidia og AMD har TSMC passert den historiske markedslederen Intel.  Tidligere i desember markerte TSMC at den første maskinen var på plass i den første fabrikken i Arizona med både president Biden og konsernssjef Tim Cook fra Apple tilstede. TSMC passet samtidig på å si at selskapet nå planlegger å tredoble investeringene i halvlederfabrikker i USA til 40 milliarder dollar. De gjør selvsagt dette fordi de ser at kanskje opp til halvparten av de 8 selskapene som er berettiget til tilskudd kan bli forsinket. TSMC-aksjen er bare priset til 12 ganger årets resultat. Om den lave prisingen skyldes Taiwan risiko, bør en tenke over at det norske superselskapet Nordic Semiconductor (NOD) er priset til 27 ganger årets resultat og produserer hos TSMC. Det er mulig at NOD har så unike produkter at selskapets resultatvekst, gjør at det kan forsvare å være priset til det dobbelte av TSMC.   

Det er stor spredning i pris/fortjeneste tall for sektoren. Nvidia-aksjen er likevel i en egen klasse for seg, med multippelekspansjon i høst, når verdivurderingen for de fleste andre selskaper har blitt komprimert. Nvidia-aksjens prising med forholdstall pris/salg: 15 og pris/resultat: 51 er alt for høyt ved inngangen til en nedgangskonjunktur.