Det neste året venter analytikerne i snitt at inntjeningen skal opp med 5,1 prosent for S&P 500, mens det ventes et fall på 10,4 prosent på Oslo Børs.
– Jeg tror inntjeningsestimatene fortsatt ligger for høyt, spesielt hvis du ser disse forventningene opp mot konsensus BNP-vekstforventninger for tiden, sier Olav Chen, som er leder for allokering og globale renter i Storebrand.
Han sier man vil først se effekten av de pengepolitiske tiltakene utover i 2023. Tall viser at julehandelen spesielt i USA har holdt seg mye bedre enn ventet, og datapunkter fra Mastercard viser at det var oppgang i korttransaksjoner i desember.
– Man må spørre seg om man vil få en stor bakrus der man vil merke renteeffekten i 2023, sier Chen, og fortsetter:
– Jeg tror at BNP-veksten og etterspørselen blir klart svakere i 2023, men slaget står hvorvidt man får en hard eller myk landing i en høyst forventet resesjon, hvor enten arbeidsledigheten øker litt, som man sjelden ser, eller hvor arbeidsledigheten øker kraftig, som man som regel ser ved resesjoner.
«Vent-og-se»-holdning
– 2022 kan oppsummeres med inflasjon og sentralbankenes historisk kjappe pengepolitiske innstramming. Jeg tror fokuset for 2023 blir effekten av de innstrammingene og hvor stor implikasjon det vil ha for den økonomiske veksten, sier han.
I sommer toppet inflasjonen i USA seg på 9,2 prosent, og Chen tror inflasjonen ikke er det man vil prate mest om fordi den vil komme ned, men kanskje ikke helt ned til målet.
– Nå ser jeg markedet priser inn to hevinger på 25 basispunkter på forsommeren. Etter det tror jeg den amerikanske sentralbanken vil innta en «vent-og-se»-holdning. Flere andre sentralbanker som Norges Bank og andre vil trolig også følge i det sporet i løpet av 2023.
Tror ikke på konsensus
Chen sier at markedet nå venter en myk landing, som han definerer som at arbeidsledigheten kun stiger med ett prosentpoeng og flater ut på et rekordlavt nivå. De seneste 70 årene har det vært omtrent 12 skikkelige resesjoner, og av de 12 så steg arbeidsledigheten med mer enn 2 prosentpoeng i 10 av dem.
Jeg kjøper ikke helt konsensus blant økonomene i dag om en myk landing, jeg stoler mer på historien og tror den vil gjenta segOlav Chen, Storebrand
– Det som ofte skjer er at når først ledigheten stiger, så stiger den fort. På kort sikt er jeg noe mer konstruktiv til markedene på grunn av arbeidsmarkedet, men jeg er pessimistisk på lengre sikt, altså andre halvår eller første halvår i 2024, sier Chen.
– Fed spår at arbeidsledigheten skal stige til 4,5 prosent og deretter flate ut. Poenget mitt er at siden andre verdenskrig så har det vært sånn at når ledigheten først stiger med mer enn 0,5 prosentpoeng, da vil den stige mye mer enn 1 prosentpoeng. Jeg kjøper ikke helt konsensus blant økonomene i dag om en myk landing, jeg stoler mer på historien og tror den vil gjenta seg.
Tall viser at 4,5 prosent fortsatt er veldig lavt, og dagens arbeidsledighet på 3,7 prosent er den laveste siden 60-tallet. Hvis det som er konsensus nå skjer, vil det være den mildeste resesjonen på mer enn 70 år.
Ifølge Chen er Storebrand normalvektet aksjer, og det siste de gjorde var å dekke inn undervekten av durasjon i oktober som følge at de tror vi har lagt bak oss den største renteoppgangen.
– Vi er marginalt tiltet mot norske aksjer og verdiaksjer fortsatt. Veksten og arbeidsmarkedet holder seg på kort sikt, men når det snur så snur det trolig mer og verre enn det som prises inn nå, sier forvalteren.
