Matvareprisene opp, opp, opp


Etter at matvareprisene har økt rundt 12 prosent de siste 12 månedene, kommer det en ny omdreining på prisskruen 1. februar. Da skal de store dagligvarekjedene kalkulere nye priser basert på prisøkningene fra leverandørene.
Det vil det bli mye bråk og mas av. Prisene skal jo ned, sier forbrukere og politikere. Ikke opp.
Samtidig er Norge nå i en situasjon hvor det produseres for mye av maten. Bondeinteressene bruker krigen i Ukraina til å minne om (kreve) kriselagre, beredskap og selvberging, mens det renner over av mat her i landet.
Farvel til internasjonal solidaritet
I mange år, trolig helt siden 2013, har det vært overproduksjon av egg, og bøndene har fått 115 kroner i kompensasjon for hver verpehøne som tas ut et år. Det blir, rett og slett, for mye eggedosis. Sau har vi hatt så mye av at geitekjøttet er blitt kastet.
Og helt nye tall viser at det ikke på 20 år har vært slaktet så mye storfe. Lagrene med storfekjøtt nærmer seg 5.000 tonn. Vi mangler ingenting. I et marked burde storfekjøttprisene gå ned, men sannsynligvis går de opp. Melk er det også for mye av (det har det vært i flere tiår), men det klarte bøndene å skjule med eksport av Jarlsberg-ost, inntil bøndene etablerte en kjempefabrikk i Irland. Nå er det norsk ost laget på irsk melk. Hurra.
Det akutte problemet er lageret med storfekjøtt.
Man kan tenke seg (bare tenke seg) å få lagrene ned ved å senke biffprisen for å få kundene til å kjøpe mer, men Senterungdommen har sin egen løsning på problemet. Hvert år kan det importeres 3.000 tonn storfekjøtt tollfritt fra de afrikanske landene Botswana, Namibia og Eswatini, og Senterungdommen vil stanse denne importen. Farvel til internasjonal solidaritet og samhandel. Bøndene i Namibia får spise kjøttet sitt selv.
Senterungdommens leder, Andrine Seppola, sier det slik: «Stans importen av kjøtt, spis opp maten på lager. Vi har nok kjøtt til forbrukere i Norge, det viser blant annet enorme kjøttlagre. Det burde ikke være behov for å importere kjøtt. Vi bør heller styrke norsk matproduksjon, og få spist opp kjøttet på lager.»
Vi kan jo bare tenke oss hvordan det ville gå med norsk fiskeeksport hvis andre land i verden var like navlebeskuende og egoistiske som Senterungdommen og bøndene.
Norge er et så rikt land at vi skal bygge en kornsilo (altså, lagerplass) for det tilfelle at bøndene ikke klarer å produsere norsk korn her i landet, og korn heller ikke kan kjøpes fra land som lever av korneksport (Ukraina).
Utenlandsk biff skal vi heller ikke få. Er det rart matvareprisene øker?