KOG
– Vi har tidligere sagt at vi har behov for 5.000 nye ansatte de neste fem årene. Nå er vi på kanskje 3.500 nyansettelser de neste tre-fire årene, det vil si nye hoder. Ikke alle er nye, men det vil være behov for en betydelig økning, sier Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberg Gruppen.
Tidligere denne uken ble det klart at Australia kjøper norske missiler for over 5 milliarder kroner.
Etter at milliardkontrakten med Australia ble halt i land, er det klart at missilet har skutt inn 40 milliarder kroner.
BEHOV FOR FLERE FOLK: – Vi har vekst på privatmarkedet innenfor forsikring, sier Odd Arild Grefstad i Storebrand. Foto: Anders Horntvedt
– Forventer nye ordrer
«Uro» var stikkordet for årets NHO-årskonferanse, som ble arrangert i Oslo Spektrum torsdag.
Men ikke alle er urolige for fremtiden, i hvert fall ikke når det gjelder ordreinngang.
Kongsberg Gruppen har allerede rundt 12.000 ansatte.
– Behovet for flere ansatte er begrunnet i at vi har en betydelig ordrereserve vi skal levere på fremover. I tillegg forventer vi at det vil fortsette å komme ordrer inn, både på forsvar, på maritim sektor og på undervannssegmentet vårt, sier Håøy.
Også Storebrand-sjef Odd Arild Grefstad regner med å hente inn flere folk.
– Vi regner med at vi skal bli noen flere ved utgangen av året enn i dag. Vi har vekst på privatmarkedet innenfor forsikring i Norge, og det krever at vi skalerer opp virksomheten. Vi er også i ferd med å integrere oppkjøp som sparetjenesten Kron og Danica Pensjon i Trondheim, sier Grefstad.
TROR IKKE PÅ RESESJON: – Vi er satt opp for å tåle svingninger, sier Kjerstin Braathen i DNB. Foto: Anders Horntvedt
– Norges største fortrinn
– Hva er mest skadelig for Norge: Grunnrenteskatt, formuesskatt, økte strømpriser eller økt arbeidsgiveravgift?
– Økte strømpriser, svarer DNBs Kjerstin Braathen.
– Det treffer bredest og flest. Det å ha tilgang til konkurransedyktige priser på kraft har i mange år vært Norges viktigste konkurransefortrinn, legger hun til.
– Hvordan påvirkes DNB av utsikter til resesjon?
– Nå tror ikke vi det blir resesjon i Norge, bare så det er sagt. Bankvirksomheten henger sammen med det makroøkonomiske. Jo bedre det går i norsk økonomi, jo bedre går det med bankene. Samtidig er vi veldig robuste. Vi er satt opp for å tåle svingninger, svarer hun.
– Det er kanskje håp
Kristin Skogen Lund har vært konsernsjef i Schibsted siden 2019. Før det var hun adm. direktør i NHO.
– Det er alltid vanskelig å spå om resesjon. Men på fjorårets konferanse var jeg veldig klar på at 2022 ville bli et veldig mye vanskeligere år enn 2021. Det fikk jeg rett i, sier Skogen Lund.
– Nå heller veldig mye mot at det skal bli verre. Men siden alle er så oppmerksomme på det, og vil søke å tilpasse seg og forhindre det, så er det kanskje håp om at det ikke blir så ille som det kan se ut til, sier hun.
– Det snakkes om skattesjokk. Klager næringslivet for mye?
– Nei, vi har et næringsliv som er sosialdemokratisk av natur. Man er bevisst på at det ikke bare handler om profitt, men om å legge grunnlaget for et velferdssamfunn.
– Jeg synes derimot man har fått mer uforutsigbarhet og en uheldig utvikling med polariserende retorikk som jeg reagerer negativt på. Det må vi gjøre noe med, sier hun.
– Hvem sikter du til?
– Det gjelder politikken generelt og det gjelder deler av fagbevegelsen. By settes opp mot land, det er offentlig mot privat og dem som har mye mot dem som har mindre. Styrken i Norge handler om å finne løsninger sammen, sier Skogen Lund.
– UHELDIG UTVIKLING: – Det er blitt mer polariserende retorikk, og det reagerer jeg negativt på, sier Kristin Skogen Lund i Schibsted. Foto: Anders Horntvedt
