Finansavisen skrev tidligere denne uken om de mange endringene som nå gjøres i arbeidsmiljøloven.
Tor Olav Carlsen, advokat og partner i BAHR, mener det skjer på et svært uheldig tidspunkt.
– Vi ser at det nå er i ferd med å stramme seg skikkelig til for enkelte selskaper, og vi jobber med flere omorganiseringer og permitteringsprosesser, sier han.
– Når de mange endringene i arbeidsmiljøloven kommer samtidig som det økonomiske handlingsrommet for mange virksomheter strammes til, ser det ut til at regjeringen er i ferd med å lage en «perfekt storm» for norske bedrifter.
Vanskelig å følge opp
En av de foreslåtte endringene, som riktignok ikke er endelig vedtatt, er at et konsern som må nedbemanne plikter å se etter annet passende arbeid til de berørte i hele konsernet, og at de har fortrinnsrett til nye stillinger i hele konsernet i ett år etter at oppsigelsesfristen er utløpt.
– De nye reglene vil gjøre det vesentlig mer omstendelig å gjennomføre nødvendige omorganiseringsprosesser i konsern, ved at kravene til dokumentasjon og prosess skjerpes, sier han. Det betyr også at prosessen tar lengre tid og at virksomhetene ikke vil kunne omstille seg for den økonomiske virkeligheten de nå møter med potensielle virkninger for konkurransekraften.
HR-avdelingene i konsern kommer til å få det svært travelt dersom dette forslaget gjennomføres.Tor Olav Carlsen, BAHR
Han påpeker også disse reglene vil kunne være upraktiske og vanskelige å følge opp.
– Mange konsern består av svært ulike selskaper, som driftes helt separat med selvstendige beslutninger og strukturer. HR-avdelingene i konsern kommer til å få det svært travelt dersom dette forslaget gjennomføres.
Får ikke bestemme selv
Carlsen mener også at forslaget rokker ved arbeidsgiverens grunnleggende rettighet til å velge sine ansatte.
– En plikt til å avsjekke om det finnes passende arbeid i virksomheter utenfor arbeidsgiverselskapet vil innebære at nedbemanningsprosesser i ett selskap i konsernet i praksis vil pålegge andre juridiske enheter å ansette bestemte personer. Den retten arbeidsgiver i dag har til selv å bestemme hvem som skal ansettes er jo helt i kjernen av det som en arbeidsgiver har rett til å bestemme.
Staten er imidlertid unntatt de foreslåtte reglene, kommer det frem av lovforslaget. «Dersom staten skulle kunne betraktes som et «morforetak» etter den foreslåtte definisjonen, ville overtallige i statseide foretak kunne ha krav på stilling i staten og således bli omfattet av statsansattelovens stillingsvernregler», heter det der. På den annen side vil alle kommuner og fylkeskommuner som driver næringsvirksomhet gjennom aksjeselskap eller allmennaksjeselskap omfattes.
Carlsen mener også at slike kommunalt eide virksomheter, på samme måte som de privateide, kan få store praktiske utfordringer med å gjennomføre omstilling hvis forslaget vedtas.
Vil neppe ansettes fast
Carlsen tror også at begrensningene knyttet til innleie, som allerede er vedtatt, vil skape utfordringer for mange bedrifter i dag.
– Jeg tror det er lite sannsynlig at arbeidstakere i bemanningsselskaper vil ansettes fast hos de selskapene som har vært oppdragsgivere, slik regjeringen argumenterer med i lovforslaget. Behovet for midlertidig arbeidskraft vil fortsatt være til stede, spesielt nå i disse krevende tidene vi er inne i. Men forslaget betyr at de ikke lenger kan leie inn ved midlertidige behov, for eksempel ved en sesongtopp, men at de typisk må ansette midlertidig selv. Ved slike midlertidige ansettelser vil arbeidstakerne som i dag er fast ansatt i bemanningsbyråene miste jobbtrygghet og sikkerhet for betaling mellom oppdrag.
