Investor Lars Helge Helvig og hans heleide Valinor er primus motor for bygging av en gigantisk batterifabrikk, Elinor Batteries, i Orkland kommune, en halv times kjøring fra Trondheim.  Den skal bygges i tre eller fire moduler som til sammen vil ha en kapasitet på 40 gigawattimer årlig, nok til mellom 700.000 og 800.000 elbiler.

Nettavisen MN24.no skriver at prislappen vil ligge på rundt 30 milliarder kroner, og fabrikken skal gi arbeid til 2.500 mennesker. 

Helvig tjente seg rik på å bygge vindparker, men hadde et tungt år på børs i fjor, med et verdifall på en halv milliard kroner på aksjer som Zaptech, Norsk Solar, Kyoto og Huddlestock. Kapital anslo formuen hans i høst til å ligge på 2,55 milliarder.

NY JOBB: Terje Andersen, adm. direktør i Elinor Batteries, var tidligere sjef for Morrow Batteries. Foto: Geir Mogen

– Den første modulen vil være mer kostbar å sette opp en de påfølgende, avhengig av teknologiutviklingen. Det er mye positivt som skjer på det feltet, og vi reduserer risikoen ved å sette opp moduler etter hverandre så vi ikke ender med feil teknologi, sier Terje Andersen.

Han var tidligere sjef for Morrow Batteries i Arendal, men måtte gå på dagen i juni.

– Hvordan skal dere finansiere 30 milliarder i byggekostnader?

– Vi vil ha en trinnvis oppkapitalisering, men i starten er jeg opptatt av å ha nok fleksiblitet og en god finansieringsplan med kapital i hvert fall for de to første årene.

– Har dere det?

 – Valinor er vår hovedinvestor i dag, beløpet som skal hentes i 2023 er ikke avklart, men Elinor har den fleksibiliteten vi har behov for i 2023.

– Hvor mye skal staten betale av investeringskostnadene?

– Den nasjonale batteristrategien har et virkemiddelapparat til risikoavlastning og innovasjon, og vi kommer til å benytte oss av det. Andre europeiske land som Tyskland, England og Frankrike har rausere ordninger enn oss, sier han.

30 MILLIARDSPROSJEKT: Elinor Batteries skal fylle 6.000 mål på utenfor Trondheim foto: Elinor Batteries

– Hvor stor prosentandel av kostnadene tar staten? 20, 30, 50, 70 prosent eller mer?

– Det er vanskelig å si en prosentandel, det er også statlige låneordninger, og vi vil også skaffe midler gjennom europeiske ordninger. Vi vil optimalisere dette, for det er viktig å redusere risiko og stimulere kapitalmarkedene, sier Andersen.

60 mrd. statlige kroner

Regjeringen anslår i strategiplanen at behovet for statlige lån, garantier og egenkapital til det grønne industriløftet er 60 milliarder kroner frem mot 2025, skal ha rundt 100 milliarder i inntekter innen 2030 og gi store eksportinntekter. 

– Dere skal ha 2.500 ansatte, det høres veldig mye ut i en høyteknologisk, nybygd fabrikk.

– Fabrikken blir helautomatisert og digitalisert, men det er en stor fabrikk med døgnkontinuerlig produksjon og tre skift. Det vil være 4-5 produksjonslinjer pr. modul med 12 til 15 prosesstrinn i fabrikken. Modulens størrelse vil være ca 750 ganger 200 meter, så man vil knapt se kolleger i løpet av skiftet, sier han.

– Hvor mange av de ansatte vil ha spesialkompetanse på batteriproduksjon?

– 60-70 prosent vil være såkalt smarte operatører med god prosess- eller kjemikompetanse.

– Hvis man anslår 750.000 kroner i snitt i lønn og sosiale kostnader, blir det nesten 2 milliarder i året for 2.500 ansatte. Hvordan skal dere konkurrere med utenlandske fabrikker da?

– «Smarte operatører»  vil ha lavere lønn, og miljøer som Bloomberg og Mckinsey har konkludert med at Norge vil være meget konkurransedyktig i global sammenheng.

– Det er fire store fabrikker under bygging eller planlegging i Norge som alle skal  massevis av slik spesialisert kompetanse. Får alle tak i nok?

– I Trondheim har Sintef 150 batterispesialister så vi mener det er fornuftig å legge fabrikken hit. Vi vil også hente ansatte fra USA, Asia og andre europeiske land.

Bilindustrien bygger egne

– Store bilprodusenter, blant annet Tesla, er i full gang med å bygge egne fabrikker. Hva gjør det med markedet og Elinors mulighet til å hente folk?

– Markedet er enormt og det vil selv ikke med alt som er under bygging være nok til å dekke behovet. Vi konsentrerer oss i første omgang ikke om bilbransjen, men det vi kaller faste installasjoner, som leverer strøm til industri og boliger. Det er et ekstremt behov for energilagring for å kunne levere strøm til riktig priser når det er høyt forbruk og lagre når det er lave priser, og på den måten stabilisere prisen, sier han.

– Hvor mye skal dere omsette for i året når fabrikken står ferdig?
– Den nasjonale batteristrategien tilsier at det på landsbasis skal være inntekter på rundt 100 milliarder, og vi skal ha vår andel av dette, i overkant av 35 milliarder.
– Hvordan ser du på de andre fabrikkene som kommer i Norge, må dere konkurrere mot disse?
– Jeg ser ikke på dem som konkurrenter, vi har forskjellige syn på markedet, sier han.
Fabrikken skal bygges på et utmarksområde på 6.000 mål, og ifølge Andersen er det bare detaljreguleringen som gjenstår før spaden kan settes i jorden.
– Vi har ikke avdekket større konflikter i reguleringsarbeidet så langt, og offentliggjør derfor prosjektet nå, sier han.