Risikerer å bruke nesten hele lønnen på boligskatt
Jonas Gahr Støre tjener 1,8 millioner kroner i året som statsminister. Innfører statsministeren Skatteutvalgets skatteforslag vil hans årlige skatt på bolig og hytte bli opptil 850.000 kroner.


Rett før jul leverte Skatteutvalget en rekke skatteforslag til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), som vil slå hardt for bolignasjonen Norge, gjennom beskatning av fordelen av å bo i egen bolig, økte formuesverdier og eiendomsskatt.
– For å forstå at effektene av forslagene kan bli dramatiske er det sentralt at Skatteutvalget vil at alle formuesobjekter, også fast bolig og fritidseiendom, skal verdsettes til markedsverdi. Uansett verdi skal alle primærboliger settes til 100 prosent av markedsverdi. Fritidseiendommer skal også verdsettes til full markedsverdi. For mange vil dette være en markert økning i formuesverdier, sier professor emeritus i skatterett Ole Gjems-Onstad.
Han har etter oppfordring fra Finansavisen regnet på hvor mye skatt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil få på egen bolig og fritidseiendom hvis Skatteutvalgets nye forslag blir vedtatt.
To eksklusive eiendommer
Jonas Gahr Støre er bosatt i Risbekkveien, som ligger nederst i Vettakollen, litt øst for Holmenkollen i Oslo. Tomten er på over 2 mål og eiendommen har en anslått verdi på cirka 30 millioner kroner.
Hver sommer tilbringer Jonas Gahr Støre på sommerparadiset i Kilsund, litt utenfor Tvedestrand. Hytta har vært i familiens eie siden 1950 og ble overdratt til Støre i 2005 for 6,5 millioner kroner. Eiendommen består av flere bygningsmasser og er på 17 mål med strandlinje. Markedsverdien av fritidseiendommen antas å ligge rundt 20 millioner kroner.
Vi begynner med å regne ut hva Skatteutvalgets forslag gir Støre i formuesskatt basert på markedsverdiene av boligen i Risbekkveien og landstedet i Kilsund.
– I dette tilfellet kan man ut fra allment kjent informasjon gå ut fra at Støre vil være i det høyeste trinn for formuesskatt. Skatteutvalget sier at det skal være et bunnfradrag på 6,4 millioner kroner og så et neste trinn på 20 millioner kroner med 0,5 prosent formuesskatt og deretter 0,85 prosent formuesskatt. Vi går altså ut fra at Støre har annen formue på minst 26,4 millioner kroner. Dermed vil formuesskatten på verdien av eiendommene være 0,85 prosent, sier Gjems-Onstad.
Skatt av leieverdi
Det betyr at Støres primærbolig vil gi en årlig formuesskatt på 255.000 kroner, mens landstedet vil koste 170.000 kroner i året. Samlet blir formuesskatten på 425.000 kroner i året.
– Skatteutvalget stopper ikke der og de vil også ha en ny skatt på leieverdien av bolig og fritidseiendom. Det betyr å gjeninnføre den tidligere prosentligningen. Man bør imidlertid merke seg at Skatteutvalget vil skatte eiere ikke bare for leieverdien av bolig, men også fritidseiendommer. Det er helt nytt, og kan bli temmelig hardt i en tid hvor en del eiendommer ut fra beliggenhet, typisk ved sjøen, kan ha nådd svært høye verdier i forhold til en familie i sin tid kjøpte for. Skatteutvalget sier at de vil begynne forsiktig, men allerede det kan for en del bli ille nok, sier skatteprofessoren.
Ifølge Gjems-Onstad handler det forsiktige alternativet om å sette leieverdien til 1 prosent av markedsverdien med en skattesats på 22 prosent.
– Da får Støre 66.000 kroner i skatt på boligen og 44.000 kroner i skatt på landstedet, til sammen 110.000 kroner, sier han.
Med det mildeste alternativet til Skatteutvalget blir den samlede skatten for bolig og hytte på 535.000 kroner i året eller 43.750 kroner pr. måned for Støre.
Må tjene 1,3 mill.
Det kan imidlertid bli mye verre. Ifølge Gjems-Onstad skal leieverdien økes ut i fra det Skatteutvalget foreslår, og de antyder et inntektstillegg på 2,5 prosent og en skattesats på 34 prosent.
– Dermed øker leieverdiskatten for boligen til 255.000 kroner og for landstedet til 170.000 kroner. Den totale årlige ekstraskatten Støre må betale ut fra Skatteutvalgets mest skjerpende forslag er dermed 850.000 kroner, fordelt med 510.000 kroner på fast bolig og 340.000 kroner for landsted, sier Gjems-Onstad, og fortsetter:
– Har Støre en gjennomsnittlig skattesats på rundt 40 prosent krever det en skattepliktig inntekt på 1,4 millioner kroner for å dekke inn skatteregningen. Etter hvert som markedsverdiene stiger, vil skatteregningen øke. På toppen av det kommer eiendomsskatten, som utvalget vil beholde.
Til sammenligning har Jonas Gahr Støre en lønn på i overkant av 1,8 millioner kroner.
Konfiskering
Skatteutvalget vil også innføre en generell gevinstbeskatning av salg av alle fritidseiendommer uten hensyn til hvor lenge man selv og familiene har eiet og brukt fritidseiendommen.
– Skattesatsen skal øyensynlig være 34 prosent, sier Gjems-Omstad, og legger til:
– Tallene for Støres nye skatteregning viser at Skatteutvalgets forslag er dramatiske, nærmest over i det konfiskatoriske. Utvalget har ikke tatt bryderiet med å regne på hvordan forslagene vil slå ut i den konkrete og totale skatteregning for personene som rammes. Man har latt enkeltindividene drukne i makrotall ved primært å se på utslagene for det offentlige og ikke for den enkelte skattyter.
Tallene for Støres nye skatteregning viser at Skatteutvalgets forslag er dramatiske, nærmest over i det konfiskatoriskeOle Gjems-Onstad
– Skulle Støre-regjeringen gjennomføre disse forslagene, vil det for statsministeren være en skattemessig sadomasochistisk øvelse av de sjeldne. Men det er liten, trolig ingen, grunn til å tro at en så hard boligbeskatning kan forankres i et politisk flertall.
I motsetning til Ola og Kari Nordmann med store bolig- og hytteverdier har Jonas Gahr Støre en finansformue på 84 millioner kroner pr. 31. desember 2021 gjennom investeringsselskapet Femstø, som gjør at han kan utbetale utbytte for å finansiere økt boligbeskatning.
Finansavisen har kontaktet både Skatteutvalget ved utvalgsleder Ragnar Torvik og statsministerens kontor for en kommentar vedrørende Støres regnestykke. Ingen av dem har besvart vår henvendelse.


