Tvilen synes å være borte: Amerikansk inflasjon synker klart, og det gjelder også kjerneinflasjonen.
I oktober sank amerikansk inflasjon fra 8,2 til 7,7 prosent, mens kjerneinflasjonen sank fra 6,6 til 6,3. Måneden etter kom den store bevegelsen. Total inflasjon sank til 7,1 prosent og kjerneinflasjonen til 6,0 prosent.
Før torsdagens tall ventet konsensus at inflasjonen sank videre til 6,5 prosent i januar og kjerneinflasjonen til 5,7 prosent, og nøyaktig slik gikk det også.
Ingen umiddelbar jubel
I markedene hadde man trolig posisjonert seg for en enda større nedgang i inflasjonen, så klart lavere inflasjonstall ga ingen umiddelbar jubel. Futures-prisingen før amerikanske børser åpnet vinglet, uten de helt store utslagene.
– Jeg tror at skyggeestimatet lå litt lavere enn disse tallene. Derfor fikk vi umiddelbart en negativ rentereaksjon, som raskt ble reversert, slik at rentene nå ligger lavere enn før inflasjonstallene, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets et kvarters tid etter de amerikanske tallene.
Med «skyggeestimatet» sikter han til hva de ulike aktørene ventet rett før tallene ble sluppet, der konsensusestimatet er basert på svar i forrige uke.
– Etter konsensus har vi fått arbeidsmarkedsrapporten, som viste lavere timelønnsvekst, og bedriftsmålinger som ISM og NFIB, som varsler lavere vekst i innkjøpsprisene og dermed senere lavere vekst i utsalgsprisene. Derfor tror jeg man i realiteten hadde ventet noe lavere inflasjon enn konsensusestimatet.
Fed prater renter ned
Det viktige er uansett at inflasjonen nå er på vei ned, mener Hov:
– Alle detaljer var ikke like gode. Blant annet bidro de «stive prisene», som Fed særlig ønsker å påvirke, lite til å trekke inflasjonen ned. Likevel avtar det underliggende prispresset.
– Jeg tror vi kan være relativt trygge på at inflasjonstoppen er nådd i denne omgangen, sier også sjefstrateg Christian Lie i Formue.
Hov viser til at det nå er oppstått et stort gap mellom markedets renteforventninger og signalene fra Fed:
– Markedene tolker tallene som at prispresset er på hell. Det betyr at vi får en renteheving på 25 basispunkter ved inngangen til februar, og ikke på 50 basispunkter, sier Hov.
– Vi ser nå i ettermiddag også at en Fed-representant, Patrick Harker fra Philadelphia Fed, tar til orde for at Fed bør ta ned tempoet i rentehevingene fremover. Det styrker troen på 25 basispunkter, mener Hov.
Sprik mellom markedet og Fed
– Og inflasjonstallene endrer ikke på renteprisingen som nå ligger et stykke lavere enn Fed har signalisert. Fed har signalisert en rente på 5,25 prosent ved utgangen av året, mens markedene venter to rentekutt i høst etter at renten først når 5,00 prosent. Det er en ganske stor differanse.
– Helt til det siste har Fed stått på en ganske haukete retorikk, og nesten kategorisk avvist at det kan bli noe rentekutt i år. Hva må til for at Fed eventuelt legger seg nærmere markedet?
– Gapet baserer seg på at markedet venter et raskere inflasjonfall enn Fed ser for seg. Så hvis inflasjonen fremover faller raskere enn Fed tror, kan det gi støtte til et rentesyn som ligner med på markedets.
Fed har flere ganger sagt at tegnene på at inflasjonspresset er på vei ned må være veldig klare før de vurderer å heve mindre eller kutte tidligere enn angitt.
– Bedre i første enn andre halvår
Lie viser til at lønnsvekst må mye ned, kanskje til 3,5 prosent, for at inflasjonen skal kunne nærme seg målet på 2 prosent.
– Du skal være ganske optimistisk for å tro at de kan lykkes med det uten å utløse en ganske betydelig oppgang i ledigheten.
Derfor tror han at gleden over lavere inflasjon raskt kan bli avløst av bekymringer om resesjon og svakere selskapsinntjening.
– Det kan føre til at første halvår kan bli bedre enn andre halvår, tror Lie.
Dessuten skal det trolig mye til for at Fed skifter signaler og varsler en lavere rentetopp, tror Hov:
– Fed har brent seg på inflasjonen, både på hvor raskt den steg og hvor varig inflasjonsøkningen viste seg å bli. Derfor vil de være forsiktige med å forskuttere et fall i inflasjonen.
