Til nå har den europeiske sentralbanken (ESB) blitt bare mer og mer haukaktig i sine signaler, og det er temmelig sikkert at det kommer et par større rentehevinger utover våren.
Men allerede om et halvt års tid kan bildet ha snudd, mener flertallet blant analytikerne i Bloombergs rundspørring. Der ventes at styringsrenten heves til 3,25 prosent i tre jafs. Renten er nå 2,00 prosent, og medianforventningen er dobbelthevinger både i februar og mars, før det kommer en kvarting i mai eller juni.
Så, i løpet av tredje kvartal, synker medianprognosen til 3,00 prosent, ifølge Bloomberg.
Sprik mot markedene
Et rentekutt i 2023 er på ingen måte hva ESB selv har signalisert. Både sentralbanksjef Christine Lagarde og de øvrige ESB-toppene snakker i stedet om behovet for å få renten mye opp, for så å holde renten høy lenge.
Dermed er situasjonen nå litt av den samme som for Fed. Fed vil ikke høre snakk om rentekutt i 2023, men særlig etter nye fall i inflasjonen, priser markedene inn opptil 50 basispunkter lavere rente enn Fed signaliserer.
Andre målinger av synet på ESBs renter, som Bloombergs MLIV Pulse, en ukentlig sjekk av markedsaktørenes forventninger, viser at over halvparten tror at renten skal opp i 3,50 prosent eller høyere.
Venter på kjerneinflasjonen
Også i eurosonen har totalinflasjonen begynt å synke fra et par målinger på 10-tallet. I desember var inflasjonen 9,2 prosent. Kjerneinflasjonen har derimot fortsatt å stige, og nådde 5,2 prosent i desember.
«Så lenge kjerneinflasjonen ikke har nådd toppen, betyr ikke endringen i totalinflasjonen noen endring for oss», sa Robert Holzmann, Østerrikes sentralbanksjef, i forrige uke.
Rundspørringer viser at analytikerne venter en kjerneinflasjon på 5,1 prosent som gjennomsnitt for første kvartal. I fjerde kvartal ventes at snittet har sunket til 3,5 prosent.
Frykter Volcker-sjokk
I en artikkel på økonominettstedet Vox tar Finlands sentralbanksjef Olli Rehn til orde for å ta i litt ekstra med rentene nå for å unngå «a Volcker moment», med henvisning til tidligere Fed-sjef Paul Volcker. Volcker og Fed startet for tidlig med rentekutt, men måtte bråsnu i 1980 og doblet Feds effektive rente til 19 prosent.
Rehn viser til at inflasjonsforventningene på mellomlang og lang sikt fortsatt er relativt godt forankret i eurosonen.
«Jobben nå er å sikre at det fortsetter ved å ta tilstrekkelig store valg nå for å unngå en svært restriktiv pengepolitikk i fremtiden», skriver Rehn, som også er medlem av ESBs Governing Council.
Selv om den pågående bølgen av inflasjon startet med økte energipriser, har prisøkningene nå spredd seg til hele økonomien, understreker Rehn.
«Rentene må fortsatt økes betydelig for å nå nivåer som er tilstrekkelig innstrammende til å sikre en rask retur til det mellomlangsiktige målet om en inflasjon på 2 prosent», mener Rehn.
«Vi vil holde oss på denne kursen. Dette betyr signifikante hevinger på de kommende møtene», forsikrer Rehn.
