Long har lagt en slu plan. Noe av det beste hun vet er skrei, og nå er torsken fra Barentshavet her. Når Short skal velge fra menyen, er derimot skrei blant det nederste på hennes liste.

– Liker du hummer? spør Long. Short bekrefter. Det samme gjør hun på spørsmålene om hun liker fiskesuppe og rekesmørbrød.

– Da er saken biff, sier Long.

Før de vet ordet av det befinner de seg på Lofoten Fiskerestaurant, ytterst på bryggekanten rett før Aker Brygge skifter navn til Tjuvholmen. Solen skinner, og alt som kan krype og gå har kommet ut av maurtuene sine og spankulerer fornøyd langs bryggekanten. Lykken er til å ta og føle på. Og med et så smørblidt og varmt velkommen de to blir møtt med på Lofoten, er det umulig ikke å ta med smilene inn i restauranten.

Lunsjduoen blir presentert dagens to-retter. En bisque med kveite og reker til forrett og kjaker av breiflabb med stekte minipoteter, diverse grønnsaker, rotpuré og hollandaisesaus til hovedrett.

Solgt av to-retteren

Smilende forsvinner servitøren, og gir dem noen minutter til å studere de andre alternativene på menyen. Long bruker usedvanlig kort tid på å bestemme seg. Skrei er plutselig ikke aktuelt lenger, og ikke finnes det på lunsjmenyen heller. Hun er solgt. Skrei eller ei; fremover skal alt handle om Lofotens to-retter.

Short, som allerede hadde spist seg mett på det ferske brødet og det perfekt tempererte smøret de fikk ved ankomst, blinker seg ut fiskesuppen. Valget består av liten eller stor porsjon. Til tross for brødfull mage – med hyggelig invitt fra servitøren om å få så mye mer hun ønsker – faller valget på den største skålen med suppe.

De to blir sittende og småpludre om Aker Brygges spede begynnelse og alle utskiftningene som har vært på restaurantfronten.

– Er det noen som har vært her like lenge som Lofoten Fiskerestaurant? undrer Short.

En lang tenkepause oppstår, og Short ser sitt snitt til å sikre seg nok en fersk blings med uanstendige mengder smør mens Long tenker.

– Av andre travere kommer jeg ikke på andre enn Lekteren, Rorbua og Louise. Sistnevnte gikk tidligere under navnet D/S Louise, svarer Long idet Solstråle serverer bisque med kveite og reker og den store porsjonen med Shorts fiskesuppe. Heller ikke den er særlig kremet, så det blir nærmest full fest med reker, torsk, laks og blåskjell i fri dressur, svømmende i en perfekt krydret suppe med olivenolje.

Fjellstø kokkekunst

– Jeg elsker at kjøkkenet er så sikre på at dette vil smake godt at det ikke finnes et gram hverken salt eller pepper på bordet, sier Short og innrømmer eget inkompetansenivå når hun fortsetter:

– Hva er forskjellen på en suppe og en bisque?

Long, som straks er ferdig med sin flytende forrett, virker som om hun hadde ventet på spørsmålet, for svaret kommer umiddelbart:

– Det er en kremet suppe av fransk opprinnelse som kan være laget på en puré av sjømat, kjøtt eller grønnsaker. Denne smaker fortreffelig! Den er mindre kremet enn jeg hadde trodd, og for min del gjør ikke det noe. Kveitekjøtt har utrolig fin konsistens, og rekene er ferske. Nydelig, sier hun høyt og entusiastisk.

Short er, som en av få dager i året, mett før suppeskålen er helt tømt.

– Jeg skylder utelukkende på svak selvdisiplin når det står ferskt brød og syndig smør på bordet.

Long har noen minutter alene med sin hovedrett; en særdeles fargerik komposisjon av breiflabb, gulrøtter, sellerirotpuré, poteter, rødløk, brokkolini, urter og hollandaisesaus. Også hovedretten frembringer en del «Ummm!» akkompagnert av halvt lukkede øyne.

Oppgjørets time er kommet. Short inntar en uvanlig kynisk, nærmest matematisk tilnærming:

– Vi tar utgangspunkt i terningkast seks og begynner å trekke derfra. Første trekk er ditt!

Long blir tatt på sengen og trenger betenkningstid. Short lener seg godt tilbake, kikker ut på alle maurtue-rømlingene og smiler fra øre til øre. Tiden går, Long har for lengst tatt på seg sine kritiske solbriller uten at det endrer noe som helst:

– Ikke noe å trekke for. Snarere tvert imot. Jeg er glad, mett, fornøyd og kunne mer enn gjerne gjennomført enhver forretningslunsj her, både alene og med et kobbel av hvem det skulle være. Fantastisk service, nydelig mat, herlig lokale uten støy og nydelig utsikt. Årets første sekser!