I perioden fra 2012 til 2019 figurerte Pål Borgersen på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. I 2019 anslo Kapital formuen hans til 1,2 milliarder kroner.
Men det startet i det små på 70-tallet med en pølsekiosk. På 80-tallet kjøpte han noen utleieleiligheter, og bygget etter hvert opp et eiendomsimperium bestående av blant annet syv bygårder, et hotell, flere parkeringsplasser i Oslo og et hotell i Buenos Aires. Eiendelene var i hovedsak eid gjennom selskapet Bronco Investment Assets.
Skilte seg og flyttet
I 1983 gjorde Pål Borgersen som mange andre med store formuer gjorde i 2022: Han meldte flytting ut av landet. Han skilte seg og flyttet til Tyskland, og senere flyttet han til Andorra.
Likevel tilbragte Borgersen mye tid i Norge. I 2018 kunne Aftenposten, gjennom Panama Papers, vise til at han sto oppført med en adresse til en 600 kvadratmeter stor enebolig på Lysaker. Og der kunne naboene opplyse til Aftenposten at han bodde fast.
Tvangsflyttet hjem
Skatt Øst reagerte, og mente at han dermed ikke oppfylte vilkårene for å ha status som utflyttet, og ila ham en restskatt og tilleggsskatt for årene fra 2006 til 2015.
Da gikk Borgersen til sak mot Skatteetaten. I utgangspunktet nektet Pål Borgersen for at han igjen skulle være skattemessig bosatt i Norge, men underveis i saken aksepterte han dette. Spørsmålet retten dermed skulle behandle var hvorvidt Skatteetatens skjønnsligning for disse årene var korrekt.
Regler for skattemessig utflytting
Utflyttingsperioden (tre år)
Skatteyter kan ikke:
- Oppholde seg i Norge mer enn 61 dager i hvert av de tre inntektsårene
- Disponere, eller ha nærstående som ektefelle, samboer eller barn, som disponerer bolig i Norge.
Etter utflyttingsperioden
Skatteyteren kan ikke oppholde seg i Norge i mer enn 183 dager i en 12-månedersperiode eller 270 dager i en 36-månedersperiode.
Hvis dette overstiges, vil vedkommende igjen bli ansett som skattemessig bosatt i Norge.
Skatteetaten
240 mill.
Skatteetatens påstand var at Borgersen for årene 2006 til 2015 skulle ha økt alminnelige inntekt med drøye 50 millioner kroner, personinntekten med drøye 6 millioner kroner, og økt nettoformuen med nesten 240 millioner kroner.
Inntekten var primært knyttet til at selskapet Bronco SA ble likvidert i 2015, og at Borgersen mottok aksjer i et annet selskap som likvidasjonsutbytte. Skattemessig blir en likvidasjon ansett som en realisasjon, og gevinst ved realisasjon av formuesobjekter er skattepliktig inntekt.
Skatteetaten ila ham også fordelsbeskatning for et garasjeanlegg på Lysaker, til tross for at anlegget formelt var eid av Santo AS, et søsterselskap av Bronco.
Borgersen på sin side mente at gevinsten fra Bronco var lavere enn Skatteetatens anslag, at det ved beregning av inntekten fra likvidasjonen skulle tas hensyn til en fordring på 15 millioner som han mente å ha på selskapet og at formuesverdien for aksjene i Bronco skulle reduseres.
Tapte to ganger
Skatteetaten vant frem med sine krav i Oslo tingrett i mars 2022, men Borgersen anket dommen.
Og denne uken konkluderte Borgarting lagmannsrett:
Søksmålet fra Pål Borgersen har ikke ført frem på noe punkt.
I dommen blir det blant annet konkludert med at Borgersen benyttet parkeringsanlegget på Lysaker til sine mange veteranbiler.
Dermed må Borgersen ikke bare betale skattekravet inklusive tilleggsskatt, han må også dekke statens saksomkostninger på rundt 400.000 kroner. Aftenposten har tidligere skrevet at skattekravet er på 18,2 millioner kroner.
Mistet selskapet
Det er dermed andre gang på et halvt år at Pål Borgersen taper i retten for saker knyttet til hans grep for å spare skatt. På 90-tallet overførte han nemlig selskapet sitt til datteren Caroline Borgersen da hun fylte 18 år.
De to samarbeidet om driften i en periode, men så oppsto det en konflikt mellom dem. I 2020 fratok datteren faren for alle verv i selskapene deres, og Pål Borgersen svarte med å saksøke datteren. Hans argumentasjon var at overføringen av aksjene ikke var reell, men kun proforma av skattehensyn. Han tapte i tingretten, og i september i fjor slo lagmannsretten fast at overføringen var reell.
Null i formue
For skatteåret 2021 står Pål Borgersen oppført med en inntekt på 327.000 kroner, null i formue og en skatt på rundt 80.000 kroner.
Caroline Borgersen står oppført med en formue på 200 millioner, en inntekt på 4,36 millioner kroner og en skatt på 3,2 millioner kroner.