Ferske PMI-tall tyder på at eurosonen kanskje unngår en resesjon. Når samtidig inflasjonen synker svært sakte fra de høye nivåene, er det knapt noen tvil om at ESB neste uke hever renten med nye 50 basispunkter.
Hvis Danske Bank får rett, stiger til og med inflasjonen igjen i januar. Inflasjonstallene kommer dagen før rentemøtet, og kan påvirke hvor haukete signaler ESB gir for de kommende rentemøtene.
Danske Bank tror at totalinflasjonen øker fra 9,2 til 9,6 prosent, mens kjerneinflasjonen øker fra 5,2 til 5,4 prosent.
Likevel mindre haukete?
Nordea Markets’ Jan von Gerich åpner for at ESB kan dempe den aggressive tonen litt for de kommende rentemøtene, men tror fortsatt at det går mot nye 50 basispunkter i mars. Da vil styringsrenten nå 3,00 prosent, og er med det høyere enn Norges Banks rente for første gang siden euroen ble innført.
«Selv om stemmene som ønsker mer gradvise rentehevinger er blitt høyere, er haukene fortsatt i kontroll», skriver han i en forhåndsanalyse.
Uventet lave inflasjonstall onsdag kan likevel gi litt mindre haukete kommentarer om kommende rentemøter, tror von Gerich.
Fullt priset inn
Markedet priser inn en renteheving nå og totalt 90 basispunkter frem til marsmøtet. Rentetoppen i markedsprisingen er nå 3,40 prosent. Dette er i tråd med en rekke signaler fra ESB om «flere signfikante» rentehevinger i vår. Samtidig har ESB og Lagarde også hevdet at renteutviklingen vil bli bestemt møte for møte, i samsvar med løpende data.
Denne dobbeltkommunikasjonen kan tolkes som et varsel om at 50 punkter både i februar og mars er omtrent gitt, og at utviklingen deretter blir avgjort av løpende data, tror von Gerich.
– Kampanje
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener det er «all grunn til å lytte til høytstående ESB-representanters pågående «kampanje» for å overbevise markedsaktørene om at styringsrentene skal et godt stykke opp fra dagens nivå».
I sin morgenrapport viser Haugland til flere uttalelser om å «levere flere halvinger på de neste møtene». Hun tror at løftet i PMI tyder på at resesjonen i eurosonen blir meld og kortvarig, hvis det i det hele tatt blir noen resesjon.
Kristoffer Kjær Lomholt, sjef for valutaanalyse i Danske Bank, viser til at utsiktene til en svært mild eller ingen resesjon også betyr problemer for ESB. Sammen med Kinas gjenåpning kan dette føre til et nytt løft i inflasjonen, særlig drevet av økte energipriser.
– Haukene vinner
Lomholt tror at alt fokus ved det kommende rentemøtet vil være på signalene for de kommende rentemøtene. ESB tror ikke at underliggende inflasjon kommer nær inflasjonsmålet på 2,0 prosent før i løpet av 2024. Det tilsier at haukene vinner drakampen også ved det kommende rentemøtet.
Etter 50 punkter i februar og mars, tror Lomholt på 25 basispunkter i mai.
