
Adolfsen-brødrene blar opp - får beskjed når bleia er full
49 prosent av alle behandlingskrevende infeksjoner på sykehjem er urinveisinfeksjoner, og en av syv dør innen en måned. En norsk oppfinnelse, med Adolfsen-brødrene på eiersiden, skal redusere dette.
SensCom AS
Navn: Ellen Cathrine Andersen (52) og Vegard Urnes (50).
Forretningsidé: En sensor som festes på utsiden av bleier til eldre som gir beskjed til omsorgspersonell når bleien bør skiftes og som vil forutse hendelser. Løsningen heter DignaCare.
Ambisjon: En omsetning på 18 millioner kroner med en EBITDA på rundt minus 1,5 millioner i år. Om to år er målet å være godt etablert i Skandinavia, i tillegg til Storbritannia og Tyskland, med en omsetning på over 100 millioner kroner.
Finansiering: 4,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge, Skattefunn, hentet ca. 60 millioner, skal hente nye 25-30 millioner.
Eiere: Hovedaksjonærer er Kristian Lundkvist og Adolfsen-brødrene (18%), Kolberg Motors (16%), Vidar Rinde Halvorsen (10%) og Vegard Urnes (10%).
NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører» viser at de eldre ikke får det stellet de har krav på. En av mange utfordringer er tunge, våte bleier og urinveisinfeksjoner. Det pekes også på at det mangler mange hender i landets eldreomsorg.
Vår erfaring er at rundt 60 prosent av de eldre får to eller tre bleier på seg samtidig for å unngå lekkasje
Vidar Rinde Halvorsens idé kan muligens hjelpe noe. Da han hadde barn i barnehagen på Nøtterøy, luktet han på bleien for å sjekke om den måtte skiftes. Ofte var barna også såre i stumpen fordi de hadde gått med bleiene for lenge. Og da hans mor flyttet til en omsorgsinstitusjon ble ideen fra barnehagen aktualisert: Det må være mulig å varsle helsearbeidere med en sensor, kombinert med en app, om når bleien må skiftes og når den faktisk ikke må skiftes. I dag er det slik at de eldre på mange sykehjem blir vekket på natten for å sjekke bleie, uansett om den er tørr eller våt.
Effektivisering innen eldreomsorg er historisk sett ensbetydende med nedbemanning
– Jeg tok over stafettpinnen fra Rinde Halvorsen i 2018. Da var sensoren, med fire fukt- og temperaturmålere som festes på utsiden av bleien, produsert og testet ut i Tønsberg, sier Vegard Urnes.
Rinde Halvorsen er ute av den daglige driften av selskapet og jobber med et nytt innovasjonsprosjekt fra utlandet.
SensCom har hentet rundt 60 millioner kroner. I tillegg har selskapet fått 4,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Snart skal gründerne ut å hente mer penger, trolig nye 25 til 30 millioner kroner.
Hovedaksjonærer er Kristian Lundkvist og Adolfsen-brødrene med 18 prosent av aksjene. Kolberg Motors eier 16 prosent.

Uverdige sengeskift
– Vi reduserer unødvendige forstyrrelser på natten med over 90 prosent for beboere som er inkontinente og må bruke bleie. Lekkasje i sengene reduseres med over 80 prosent. Det er uverdig for beboere og arbeidskrevende for helsepersonell. I undersøkelser som ble gjort i samarbeid med Sintef var det i snitt ti helskift av seng per beboer per måned. Etter innføring av DignaCare ble det redusert til to. I tillegg unngås mye skift av klær. Det er heller ikke greit at mormor er våt og lukter når barn og barnebarn kommer på besøk, fortsetter Ellen Cathrine Andersen.
Hun er utdannet sykepleier, har jobbet i helsevesenet og mange år med ledelse innen MedTech og legemiddelindustrien, ledet den norske helse-startupen EpiGuard gjennom pandemien med salg til over 30 land. Nå er hun daglig leder i SensCom som har utviklet og produserer sensorene DignaCare.

– Effektivisering innen eldreomsorg er historisk sett ensbetydende med nedbemanning. Det fører til en tøffere arbeidshverdag for helsepersonell, og hektiske arbeidsdager kan påvirke kvaliteten på pleien og omsorgen. Vår erfaring er at rundt 60 prosent av de eldre får to eller tre bleier på seg samtidig for å unngå lekkasje. De store nattbleiene kan ta inntil 3,9 liter væske og føles ikke våte, men urinen kapsler seg inn og bleien blir knallhard. Det blir som å sitte på en vektmanual, sier Andersen.
42.000 bor på sykehjem i Norge i dag, og 80 prosent er inkontinente. En av seks har sår i intimsonen og over 80 prosent av beboerne har en kognitiv svikt som gjør at de ikke selv evner å si fra når de må på toalettet, eller har behov for å få skiftet bleie.
– Som Norsk Sykepleierforbund sier: Man blir ikke frisk av å sitte med våte bleier. Videre ser vi at 49 prosent av alle behandlingskrevende infeksjoner er urinveisinfeksjoner, og en av syv sykehjemsbeboere med denne type infeksjoner dør innen en måned, legger den daglige lederen til.

Et milliardmarked
I dag er det mellom 300 og 400 sykehjemsbeboere i Norge som bruker DignaCare, med blant andre Alta kommune og Lovisenberg Omsorg i spissen. Neste ut er Stavanger kommune som skal rulle dette ut på sine 19 sykehjem. Bakgrunnen for at Stavanger tar i bruk DignaCare og annen teknologi er at Sintef, på vegne av Helsefellesskapet i Sør-Rogaland, har gjort en framskriving av befolkningsbehov.
– I 2035 kommer de til å mangle 4.500 hender. Derfor må de jobbe annerledes; en endring fra å jobbe på rutine til å bruke ressurser der det er behov når det er behov. I Norge har vi rammeavtaler med Atea, Hepro og Sensio, og med OneMed, som leverer medisinske forbruksvarer. I Sverige har vi så langt inngått avtaler med Phoniro og Viser. AgeTech er det nye FinTech, sier Urnes.
– Hvor stort er markedet?
– Hjemmesykepleiemarkedet er tre ganger større enn sykehjemsmarkedet i Norge. I Skandinavia er markedet estimert til å være over en halv million sensorbrukere og anslått til 4 milliarder kroner per år, fortsetter Urnes. Han legger ikke skjul på at SensCom sikter betydelig høyere, og tror på DignaCare som et stort eksportprodukt fra Norge:
– For Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Spania er markedet på rundt 14 milliarder kroner per år. Men dette er kun tall knyttet til sykehjemsbeboere. Markedet for hjemmeboende er ikke analysert ennå, sier siviløkonomen med bakgrunn fra blant annet Goldman Sachs.
Ambisjonene er en omsetning på 18 millioner kroner og et resultat på rundt minus 1,5 millioner kroner i år, samtidig som de gir gass i Sverige og starter opp forhandlinger med Storbritannia og Tyskland. Målet er en omsetning på mer enn 100 millioner kroner om to år.
– Trenger dere investorer for å komme dit?
– Det går i hvert fall raskere. Vi har allerede hentet inn 60 millioner kroner og skal hente 25-30 til. I utgangspunktet er vi interessert i alle typer investorer, men øverst på ønskelisten står strategiske investorer som har den kompetansen og erfaringen vi trenger, sier Andersen.

