Artikkel skrevet av kredittstrateg Thomas Eitzen i SEB.
Det er mye å være bekymret for. Krig, høy rente, dyrere mat og fremdeles høye energipriser setter sitt preg på psyken. Så når folk og bedrifter blir spurt om hvordan de føler seg – og om de har tenkt å bruke penger fremover, er svaret at det går skikkelig dårlig og ingen skal bruke en krone. Hvis dette stemmer er det lett å forstå at vi kan få resesjon.
Det positive er folk, frem til nå, har løyet. Muligens var fredagens svake detaljhandelstall et varsel om at forbruket er i ferd med å roe seg ned, men hittil har data vist at store deler av økonomien fremdeles går rimelig bra. Langt de fleste folk og bedrifter bruker penger nesten som før. Inntil videre i alle fall.
Og det er det store, store spørsmålet: får vi en tøff oppbremsing eller går det bra denne gangen også? Tar man på seg de mørke, negative brillene er svaret at spørreundersøkelsene er fremadskuende og når pengene vi sparte under corona er brukt opp blir det full stopp. Resten av vinteren og våren blir tung. Kanskje blir det til og med tøft ut hele 2023? Og 2024 også? Blant optimistene er tolkningen annerledes. Så lenge bedriftene ikke setter horder med ansatte på gata, og så lenge forbrukerne fortsetter å hygge seg ender vi opp med at økonomien fortsetter å vokse.
I markedene ble store deler av 2022 et trist år. Gode nyheter om økonomien ble tolket som dårlige nyheter for markedene. God vekst i økonomien ville nemlig føre til høyere inflasjon og dermed høyere renter. Ikke bra for aksjer. Det var som om man ville ha en resesjon. Man så nesten stjerner i øynene hos meglerne når BNP-tall kom inn lavere enn ventet. Åpenbart ikke ideelt for inntjeningen i selskapene, men det kom til å føre lavere inflasjon og renter!
Dårlige nyheter var bra nyheter. Mot slutten av året endret historiefortellingen seg. Inflasjonen var høy, men fallende, og enda viktigere, tilsynelatende på vei til å komme under kontroll. Hvilket endrer logikken; bra nyheter om økonomien er nå bra nyheter for markedet. Men konsekvensen av «good news is good news» er at «bad news is bad news». Dårlige nyheter om økonomien blir nå sett på som negativt for markedet. Resesjonen, som vi i fjor så på som en frelse, blir nå en trussel.
Rentemarkedet priser en snarlig rentetopp og deretter kutt. I USA snakker vi om 2 prosentpoeng rentekutt fra sommeren 2023. Hvilket skaper bekymring hos flere. Vi har som sagt ikke lyst på resesjon lenger. Og hvorfor skulle Fed kutte renta med 2 prosentpoeng hvis det ikke var fordi økonomien blir vesentlig svakere? Isolert sett et relevant poeng, men temperaturen i økonomien måles ikke ved renten alene. Læreboka forteller at det er differansen mellom rente og inflasjon, realrenten, som er termometeret på økonomien. Kombinerer vi forventningene fra rente- og inflasjonsmarkedet kommer vi nemlig frem til at økonomien blir akkurat passe varm. Helt perfekt, faktisk.
I skrivende stund (rett før inflasjonstallet fredag ettermiddag) er amerikansk inflasjon priset til å være 2,5 prosent allerede i juli. Og deretter sige sakte nedover. Kombinert med renter som kryper langt ned på 3-tallet betyr det realrenter på 0,5-1,0 prosent. Perfekt temperatur, altså. Så hvis du tror rente- og inflasjonsmarkedet får rett går vi snart inn for en myk landing.
Tror jeg på det selv?
Som negativ kredittanalytiker er jeg skeptisk. Hovedscenariet for amerikanske renter er betydelige kutt, men opsjonsmarkedet forteller oss at vi ikke skal være veldig overrasket hvis renta blir over 5 prosent i mange år. Men, i mellomtiden kan vi glede oss over at flykapteinen melder om «good flight conditions and a soft landing».
