TRONDHEIM: – Kapitalbehovet i tidlig fase har trolig aldri vært større. Samtidig ser vi at investorene er mer selektive og at presset på verdsettelsen for gründerne øker, sier Thomas S. Wrede-Holm, investeringsdirektør i Investinor.
– Verdsettelsen er kommet ned i kapitalmarkedene. Det tar ofte litt tid før dette forplanter seg videre i det private markedet, men etter hvert erkjenner man at prisene må ned også der, legger han til.
Tidligere denne måneden var han innleder på et frokostmøte i tilknytning til Venturekonferansen.
Det var en konferanse med rundt 250 investorer. Investinor og Norske Venturekapitalforening (NVCA) var ansvarlig for arrangementet.
79 selskaper og 29 fond
Med 7,6 milliarder kroner i forvaltningskapital er det statlige investeringsselskapet landets største tidligfaseinvestor, i hvert fall blant dem som utelukkende investerer i Norge.
Ved utgangen av fjerde kvartal 2022 var Investinor investert i 79 selskaper i tillegg til 29 fond.
Det gjør investeringsselskapet til en edderkopp med evne til å kartlegge det meste som skjer i tidligfase-Norge.
Selv jobbet Wrede-Holm i SEB, Pareto og Merrill Lynch før han begynte i Investinor i 2019.
Kapitalsituasjonen for norsk tidligfase var tema for Investinor-toppens foredrag.
Trenger minst 10 milliarder
Wrede-Holm anslår at norske tidligfaseselskaper vil hente inn minst 10 milliarder kroner i risikokapital i år. Men bare 5–6 milliarder kroner av dette er tilgjengelig fra norske kilder, viser Investinors beregninger.
Wrede-Holm presiserer imidlertid at tallene ekskluderer større runder i for eksempel Oda og Kahoot.
– Det gjør det meningsfullt å snakke om et kapitalgap i tidlig fase. På den ene siden har du etterspørselen etter risikokapital, på den andre siden har du tilbudet. Status i dag er at behovet er større enn tilbudet, sier Wrede-Holm.
– Samtidig skal vi som økosystem også glede oss over at det nå investeres betydelig mer kapital innenfor tidligfase og venture enn for bare få år siden, legger han til.
Investeringsselskapet anslår at mellom 75 til 80 milliarder kroner er tilgjengelig som risikokapital i det norske venture og private equity-markedet.
75 prosent av dette befinner seg imidlertid innenfor oppkjøpssegmentet. Disse fondene retter seg typisk mot mer modne og lønnsomme bedrifter
Mange varseltegn
Han skisserer flere måter gapet kan lukkes på.
– Den ene måten er at selskapene finner finansiering i utlandet. Utenlandske tidligfaseinvestorer har vært aktive i Norge, og aktiviteten har tiltatt de seneste årene, sier han.
– Den andre måten er at selskapene skalerer ned vekstambisjonene eller finner andre måter å finansiere seg på. Den tredje måten er at Investinor og andre norske investorer tilfører mer kapital, sier Wrede-Holm.
Varseltegnene om at det blir trangere i tilgangen på kapital til tidligfaseselskaper har vært mange.
Investinor merker kapitalgapet ved at flere selskaper enn tidligere tar kontakt.
Investeringsselskapet vurderte 300 investeringscaser i 2021. Året etter var antallet kommet opp i cirka 500.
– Kan være fornuftig
«Cash is king», «Do more with less» og fokus på lønnsomhet er det Wrede-Holm spår som stikkord for 2023.
– Det høres dystert ut?
– Man kan sikkert se det slik. Men i en del kapitalrunder kan kan det være fornuftig at verdsettelsen kommer ned. Det trenger heller ikke være negativt at selskaper jobber mer for å bedre lønnsomheten, sier han.
Investinor har stått for mer enn en tredel av norske tidligfaseinvesteringer i Norge de seneste ti årene.