Cameron Dawson er investeringsdirektør for NewEdge Wealth i USA. Hun har kanskje den beste beskrivelsen av hvordan vi skal forstå aksjemarkedet i forhold til resten av økonomien dag. Hennes bakgrunn er at hun satset fullt på å bli ballettdanser fra hun var 12 år. Med bosted Orlando, og med en far som var filmskaper og en mor som var lærer gikk det fint, helt til hun ble skadet. Når drømmen om å bli danser ble knust ble det universitetsstudier i økonomi. Deretter analytikerjobb hos US Trust og Bank of America i New York og sertifisering som finansanalytiker CFA Level III. Nå dukker hun jevnlig opp på CNBC-TV, og i helgen ble hun intervjuet på podcasten on the tape med Danny Moses fra filmen The Big Short. 

Dawson sier at financial conditions som sentralbanksjef Jerome Powell har uttalt at de bruker som styringsverktøy, er på et mer stimulerende nivå nå enn i mars 2022. Financial conditions er en indeks som er sammensatt av dollar, aksjeprising, aksjevolatilitet, rentenivå, rentespread og obligasjonsvolatilitet. Dawson legger til at mye av inflasjonsfallet i USA i høst kom fra at oljeprisen falt fra 120 dollar pr. fat til 70 dollar pr. fat og at bensin falt fra fem dollar pr. gallon til tre dollar pr. gallon. Oljeprisen er opp med 12 prosent fra bunnen, og nå åpner Kina opp økonomien som løfter oljeetterspørselen. Alle forventer en renteøkning på 0,25 prosent i USA på onsdag. Etter det skal sentralbanksjef Jerome Powell holde tale der målet er å fortsette å få inflasjonen til å falle ned mot 2 prosent. 

Aksjemarkedet er priset til 18 ganger forventet resultat og nå er resultatestimatene på vei ned. Renteøkningene vil ta slutt en dag, men en pause betyr ikke at det vil bli en flom av ny likviditet. For at aksjemarkedet skal gå opp med 20 prosent herfra må verdivurderingen nå det høyeste nivået fra pandemien med et pris/fortjeneste forhold på 21. Det alle virker å ha glemt er at da var renten null, pengemengden vokste med 20 prosent og det ble pumpet 5.000 milliarder med likviditet inn i økonomien bare i USA. 

Renter for statsobligasjoner med lengde over 10 år har i det siste vært mellom 0,60 prosent til 0,80 prosent lavere enn rentene for statsobligasjoner og sertifikater med mindre løpetid enn to år. Dette kalles en invertert rentekurve og tas som et sikkert tegn på at det kommer en nedgangskonjunktur. Her igjen skiller Dawson seg ut med det klare budskapet at en invertert rentekurve ikke er et timingverktøy fordi det tidligere har tatt inntil 24 måneder før det ble nedgangskonjunktur etter at rentekurven inverterte. 

Det som imidlertid alltid skaper nedgangskonjunktur er når de korte rentene faller skarpt med en invertert rentekurve. Aksjemarkedet har aldri bunnet før rentekurven er blitt stigende igjen. Da vil bjørnemarkedet ende med et smell som skremmer livet av investorene. Det gir en kapitulering som blir starten for at aksjemarkedet på nytt kan begynne å klatre veggen av bekymringer. Da skal vi alle være fullt investert i aksjer fra bunnen av.