
Equinor-ansattes aksjefest
Equinor-ansatte som deltok i selskapets aksjespareprogram i 2020 har vært med på en eventyrlig vekst på børs, og samlet tjent 730 millioner kroner på to år. I tillegg har de i år fått bonusaksjer til en verdi av 1,3 milliarder.
Eksemplene på aksjefest er flere, men vi skal starte med olje og gass, som viste seg å ikke være dødt og begravet likevel. Det har vært to år med jubelrus, så også for det norske flaggskipet Equinor. I mars 2020 kunne du handle selskapets aksjer for 100 kroner stykket, så skjøt kursen fart og var på det meste oppe i 400 kroner, før den nå er nede i drøye 300 igjen. En tredobling er uansett verdt en feiring, og mange av de ansatte har kunnet bli med på kakespisingen vel vitende om at lommeboken er blitt atskillig tykkere. I 2004, tre år etter børsnotering, etablerte Equinor et aksjespareprogram der ansatte kan spare inntil fem prosent av grunnlønnen i aksjer. Det er ingen rabatt på aksjene, de kjøpes til markedspris, men den store gulroten kommer hvis de ansatte beholder aksjene sine i to fulle kalenderår. Da mottar de nemlig bonusaksjer, der forholdet er én bonusaksje per kjøpte aksje. Hvis en ansatt kjøpte 100 aksjer i 2020, og beholdt dem gjennom kalenderårene 2021 og 2022, har den ansatte nå i 2023 mottatt 100 bonusaksjer.
– Aksjespareprogrammet er en viktig del av totalpakken vi tilbyr våre ansatte, sier Rikke Høistad Sjøberg, pressetalsperson for finansiell kommunikasjon i Equinor.
Medeierskap er en viktig del av forretningsmodellen vårAnny Øen, AF Gruppen
Ekstra stor gulrot
Høistad Skjøberg opplyser at det i januar i år ble delt ut 4.092.212 bonusaksjer til ansatte. Det betyr at det samme antallet aksjer ble kjøpt i 2020 og beholdt de to påfølgende årene. Hvis vi tar utgangspunkt i en snittkurs på 140 kroner per aksje i 2020 og legger til at aksjekursen den 30. desember 2022 var på 351,8 kroner, betyr det at de ansatte som har vært med i programmet samlet sett har tjent 730 millioner kroner i løpet av de to årene. Og gulroten i år ble ekstra stor, da de drøye fire millioner bonusaksjene kom til en kurs på 311,1 kroner, som gir en verdi på 1,3 milliarder kroner. Disse tallene inkluderer ikke primær-innsiderne som får sine bonusaksjer senere i år.
«Formålet med programmet er å styrke bedriftskulturen og oppmuntre til lojalitet blant de ansatte ved at de blir medeiere i selskapet», står det i årsrapporten til Equinor for 2021. Selskapet kjøper gjennom året aksjer i markedet for å bruke til aksjespareprogrammet.
– 16.500 ansatte deltar i programmet. Rundt 15.000 av dem er norske, forteller Høistad Skjøberg.

Verdistigningen siden 2020 og bonusaksjene utgjør til sammen drøye to milliarder kroner. Delt på alle ansatte som er med i programmet blir det 123.000 kroner på hver i snitt, men her er det store variasjoner i hvor mye den enkelte har satset.
– I fjor satte de ansatte av 57 millioner kroner hver måned til spareordningen, sier Høistad Skjøberg.
Det gir også fellesskap innad i bedriften. Vi better på oss selv og våre kollegerKarl Christian Martinsen, Veidekke
Totalavkastning på 2,5 millioner
Og det er ikke bare ansatte i Equinor som har fått anledning til å gjøre noen gode investeringer gjennom aksjeprogram. AF Gruppen er et annet eksempel, der mange ansatte har hatt millionavkastning opp gjennom årene. Høsten 2019 møtte Finansavisen pensjonerte Arne Skogheim som da hadde aksjer til en verdi av 320 millioner kroner. Finansdirektør i AF Gruppen, Anny Øen, forteller om et bredt aksjeprogram, som omfatter alle ansatte.
– Det er helt likt uavhengig om du er fagarbeider eller sitter i toppledelsen, forteller hun.
– Medeierskap er en viktig del av forretningsmodellen vår, fordi det bidrar til langsiktighet og motiverer til økt engasjement.
Ansatte kan kjøpe aksjer én gang i året, med en rabatt på 20 prosent.
– Vi gir mulighet til å kjøpe aksjer i spennet fra et lite til et ganske stort beløp. Målet er at medeierskap skal være oppnåelig for alle ansatte i AF Gruppen, slik at flest mulig kan ta del i verdiskapingen.

Hvis en ansatt har tegnet seg for maks antall aksjer de siste ti årene, har han eller hun kunnet investere i overkant av 250.000 kroner i snitt hvert år. I den perioden, fra begynnelsen av året 2013 til slutten av året 2022, har aksjekursen tatt en himmelferd fra drøye 50 til 143 kroner. De ansatte som satset maks har fått en totalavkastning på 2,5 millioner kroner, der verdistigningen utgjør 1,13 og utbyttet 1,38 millioner.
– Det er mange ansatte som har kjøpt maksimalt antall aksjer som er blitt tilbudt siden 2013, og i enda flere år bakover enn det. Jeg er en av dem, forteller Øen.
Historien har vist oss at ansatte med aksjer tenker mer over det kommersielle i bedriftenJørgen Wiese Porsmyr, Veidekke
Hun kom fra stillingen som konsernregnskapsjef i Reitangruppen i 2009, og fikk samme rolle i AF Gruppen. I fjor ble hun finansdirektør.
– Vi har tradisjon for å gi utbytte to ganger per år. Det gir mulighet for å reinvestere i neste års program, betale ned lån eller å investere i en opplevelse eller noe annet man ønsker seg.
Motivasjonsfaktor
I AF Gruppen eier 1.600 ansatte rundt 12 millioner aksjer. Med dagens børskurs utgjør det en verdi på 1,7 milliarder kroner. De ansattes eierskap utgjør omtrent 11 prosent, og en av dem er Håkon Bakke. Han startet i AF Energi for syv år siden, og har tatt del i aksjeprogrammet.
– Jeg ville spare til min første bolig, samtidig som jeg så det som en fin inngang til å begynne med aksjer, sier han.

Bakke jobber med energisparing og -effektivisering innen næringsbygg i AF Energi, og er porteføljeleder. Med 4.468 aksjer sitter han på verdier for 634.000 kroner i egen arbeidsplass.
– Det at vi får utbytte to ganger i året og at jeg får eierskap i firmaet er en motivasjonsfaktor, sier 32-åringen.
AF Gruppen gikk på børs 8. september 1997. I fjor høst feiret dermed selskapet 25 år på børsen.
– I den perioden har AF Gruppen hatt en gjennomsnittlig årlig totalavkastning på 20 prosent, sier finansdirektør Øen.
12 prosent eierandel
AksjeNorge har tall som viser at 101 selskaper på Oslo Børs hadde en form for aksjeprogram ved utgangen av 2020, og flere eksempler kunne vært nevnt der ansatte har tjent godt på aksjer i eget selskap. Finansavisen skrev nylig om AutoStore der 44 ansatte eier aksjer for over én million kroner. Veidekke er et annet eksempel. Fra januar 2012 til nå har aksjen steget med 170 prosent.
– Vi er en stor og mennesketung organisasjon med ansatte på kryss og tvers av Skandinavia. Aksjer er en måte å binde folk til selskapet og gi dem mulighet til å ta del i verdiskapningen, sier Jørgen Wiese Porsmyr, konserndirektør for økonomi i Veidekke.

Av nærmere 8.000 ansatte er det i overkant av 3.600 som eier aksjer i Veidekke, som har hatt et aksjeprogram siden selskapet gikk på børs i 1986. De ansatte har en eierandel på rundt 12 prosent, som utgjør en verdi på 1,7 milliarder kroner. I snitt eier hver ansatt aksjer for 472.222 kroner.
– Utover de 12 prosentene har vi flere som er blitt pensjonister, men som har valgt å beholde aksjene i selskapet. Det er hyggelig, og sier noe om kulturen hos oss, hevder Porsmyr.
I midten av februar kommer neste mulighet til å kjøpe aksjer gjennom programmet. Det er 20 prosent rabatt på kursen i tegningsperioden, med to års bindingstid. Ledende ansatte kan kjøpe aksjer to ganger i året, med tre års binding.
– Det er ikke bare noen få i toppledelsen som eier aksjer. Ulike stillinger og lønnsnivåer i selskapet er representert.
I fjor kjøpte 2.150 ansatte 1,2 millioner aksjer til en kurs på 106 kroner.
– Historien har vist oss at ansatte med aksjer tenker mer over det kommersielle i bedriften. De skal ikke eie så mye at de sover dårlig om natten, men nok til at de tenker på det når de drar på jobb om morgenen, sier Porsmyr.
Skattbar fordel
Karl Christian Martinsen har jobbet i Veidekke i 13 år, og vært prosjektleder siden 2018. Han har nå 13.000 aksjer til en verdi av 1,35 millioner kroner.
– For meg er det en gylden mulighet til pensjonssparing, og gir meg en buffer og økt økonomisk sikkerhet.
Han startet med beskjedne kjøp, og har reinvestert og kjøpt seg opp etter hvert.
– Jeg har investert i meg selv og mine kolleger. Det gir motivasjon og større eierskap til det vi holder på med, sier 38-åringen.
– Det gir også fellesskap innad i bedriften. Vi better på oss selv og våre kolleger.

Frem til 2022 var det også skattefritak for deler av fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer. I 2021 gjaldt det for rabatter på inntil 25 prosent, til en verdi på maksimalt 7.500 kroner per år, men fra 1. januar 2022 ble hele fordelen beskattet. Støre-regjeringen begrunnet blant endringen med at skattefritaket i størst grad kommer høyinntektsgrupper til gode, og at avviklingen derfor bidrar til omfordeling.
– Det er rett og slett ikke riktig. Alle ansatte i ulike nivåer i selskapene benytter seg av denne ordningen, mener Kristin Skaug, daglig leder i AksjeNorge.
Hun reagerer også på argumentet om at det er for høy risiko å investere i selskapet der du også får lønnen din.
– Er det ikke bedre å investere i noe du forstår hva er enn å investere i noe helt annet? Det betyr heller ikke at de ansatte putter alt de eier og har i selskapet. At folk starter med å investere gjennom arbeidsgiver, bidrar til økt interesse for langsiktig sparing.
Anny Øen i AF Gruppen mener skatteendringen øker inngangsbarrieren for eventuelt nye aksjonærer.
– Det ser vi som en utfordring. For de som allerede er aksjonærer er det lettere å reinvestere i nye program.
For de nevnte ansatte har det de siste årene vært en fest å eie aksjer der de jobber, men det kan selvfølgelig også slå motsatt vei. Plutselig er det oljekrise igjen.
– En må regne med svingninger. Det kommuniserer vi tydelig til våre ansatte, sier Høistad Sjøberg i Equinor.