Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har fått 400 høringsuttalelser til regjeringens forslag om en grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen, og nå er han lei av debatten. Til Finansavisen sa han onsdag at «skatten blir vedtatt og that’s it.»

Årsaken til at det har dratt ut, er blant annet at fiskeriministeren, Bjørnar Skjæran (Ap), er en kløne. Uten skattekunnskaper. 

Da forslaget til grunnrentebeskatning, som egentlig er en særskatt på oppdrettsnæringen, slik som særskatten på kraftselskapene, kom, gikk aksjekursene i de børsnoterte oppdrettsselskapene drastisk ned. På papiret ble flere titalls milliarder kroner borte. Etter måneder med kritikk av regjeringen og en sterkt fallende oppslutning om Sp og A, kom Skjæran og Senterpartiets Geir Pollestad på ideen om at det viktigste var at staten fikk inn litt under 4 milliarder kroner fra særskatten, og hvis lakseprisen og solgt volum gikk opp, noe som kunne gi staten 15 milliarder kroner, kunne staten senke skattesatsen fra 40 prosent til (kanskje) 15 prosent. Da føk aksjekursene til himmels igjen. Surprise surprise.

Det er denne jojoen Vedum ville stoppe nå.

Skjæran er en kløne uten skattekunnskaper

Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver at «lakseskatten kan falle i fisk.»

Hans påstand er at «jo mer laksenæringen tjener, desto mindre skal den skatte. Hilsen finansministeren.»

Slik kan man se det når Pollestad og Skjæran tenkte seg at skattesatsen kan bli satt ned hvis provenyet fra lakseskatten går opp.

Slettholm er så fascinert av dette at han skriver «når regjeringen har åpnet for en slik logikk, melder jeg meg gjerne også til en slik avtale med staten. Jeg kan bidra med for eksempel 150.000 skattekroner uansett mye jeg tjener. Hvis jeg får lønnsøkning, går den da rett i lommen uten skatt.»

Slettholms forslag er morsomt, og basert på amatøren Skjærans angivelige mening at skatten ble innført for å dekke statens behov for akkurat de siste 4 milliardene på statsbudsjettet.

Men her bommer Aftenposten og Slettholm. Norske selskaper, inkludert oppdrettsselskapene, betaler en selskapsskatt på 22 prosent, og særskatten kommer på toppen, slik at den totale marginalskatten blir 42 prosent.

Hvis Pollestad og Skjæran hadde fått skattesatsen for særskatten (superprofittskatten) ned til 15 prosent, så ville selskapene betalt 22 prosent skatt av hele overskuddet først. Selskapene kunne ikke puttet alle pengene i «lomma på Slettholm uten skatt.» Sorry, Slettholm.

Derfor faller ikke lakseskatten i fisk. Trygve Slagsvold Vedum vil ha både de 22 prosentene og de foreslåtte 40 prosentene.

Da gikk aksjekursene ned igjen. Og mange (ikke vi) vil være enig med Slettholm når han sier at «hastverket og snuoperasjonen gjør at lakseskatten fremstår som en nærmest desperat handling av en regjering i pengenød. Ikke den fornuftige, godt begrunnede og rimelige skatten den egentlig er.»