Det store hoppet i inflasjonen, fra 5,9 til 7,0 prosent, gjør at det ikke lenger er sikkert at Norges Bank stanser rentehevingene på 3,25 prosent, mener sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. Renten er nå 2,75 prosent, og det er full enighet om en heving til 3,00 prosent i mars.

Selv 3,25 prosent, som DNB Markets venter, er høyere enn mange norske analytikere har ventet.

– En viktig joker for om rentetoppen blir 3,25 prosent er lønnsoppgjøret, sier Haugland.

– Men også styrken i realøkonomien blir viktig. Vi forventer, som Norges Bank, at vi får et klart omslag i første halvår. Hvis det ikke kommer, og folk tåler rentehevingene til nå bedre enn alle har ventet, så skal renten videre opp, forbi 3,25 prosent, tror hun.

Trekker renten opp

Også Nordea Markets mener at rentehevinger også forbi 3,25 prosent, som trolig kommer i juni, er blitt mer sannsynlig.

Handelsbanken Capital Markets har til nå trodd mest på at rentetoppen blir 3,00 prosent, men medgir at sannsynligheten for en heving til 3,25 prosent i juni har økt.

– Det er ingen unnskyldninger her, altså ingen enkeltfaktorer som forklarer den overraskende høye inflasjonen, og derfor taler tallene for at rentebanen blir løftet, skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i en kommentar.

– Dette er faktisk et godt argument for en dobbel renteheving i mars, selv om jeg ikke tror det er særlig sannsynlig, mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.

– Arbeidsledigheten er historisk lave 1,6 prosent og antall ledige stillinger stiger til og med. Dessuten ser det ut som fallet i boligprisene stanser opp, selv om vi venter et fall i månedene som kommer, understreker Haugland.

Dette vil, sammen med det stramme arbeidsmarkedet, vil trekke renten opp.

Venter forbruksfall

– Men vi skal ikke glemme at forbruket har startet året veldig forsiktig. Vi tror fortsatt at omslaget kommer, og at det vil slå tydelig ut i forbruket, understreker Haugland.

Også kronekursen kan bidra til å løfte Norges Banks styringsrente. For tiden ser DNB Markets et tydelig trekk til at kronekursen reagerer på endringer i renten.

– Så hvis rentedifferansen kommer på moten igjen i valutamarkedet, så vil det, alt annet like, øke presset på Norges Bank til å heve renten videre, tror Haugland.

Matvareprisene mest opp

I januar-tallene var det først og fremst vareprisene som trakk inflasjonen opp, mens tjenesteinflasjonen fortsatt er under halvparten så høy. Det vil endre seg, tror Haugland.

– Flaskehalsene og fraktprisene er på vei ned, så vi venter et tydelig fall i vareprisene i år. Tjenesteprisene er en mye tregere materie, men her vil lønnsveksten trekke prisene opp.

Etter høy inflasjon gjennom høsten i fjor, var det ventet at husleier ville justeres mye opp i januar. Husleiene økte litt mer enn de foregående månedene, men fortsatt ganske lite.

Dermed var det matvareprisene som trakk inflasjonen mest opp, 12,0 prosent det siste året. Dette er først og fremst en rekyl etter omfattende tilbud på matvarer i desember. Den fulle effekten av den halvårlige prisjusteringen kommer først neste måned.

Strømprisene falt, men mindre enn i januar i fjor, og bidro dermed isolert sett til økt totalinflasjon.

Kjerneinflasjonen økte fra 5,8 til 6,4 prosent