– Årsprisveksten på mat og drikke er på 12 prosent i januar, opp fra 11,5 prosent i desember. Hva er ditt viktigste bidrag til at dette skal svi minst mulig for Ola og Kari Nordmann?

– Jeg mener at regjering har levert et viktig bidrag for å dempe prisveksten, og det er jordbruksoppgjøret og strømstøtteordningen til jordbruket. Hadde vi ikke kompensert for de ekstra utgiftene som landbruket har, så ville mer ha blitt tatt ut i pris, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp).

– Vil ikke ta noen som helst

– Dere lagt mye vekt på å ta kjedene, mens bøndene og de bondeeide samvirkene blir tatt på med silkehansker. Hvorfor?

– Det er jeg uenig i. Vi er ikke ute etter å ta noen som helst. Jeg har vært like tydelig med Nortura, eksempelvis i møter, med forventning om at prisen ikke skal økes med mer enn nødvendig, også på kjøttprodukter.

– Men det er ikke der retorikken mot baroner og milliardærer er hardest?

– Jeg har aldri kalt noen baron eller milliardær. Dagligvarekjedene er selvfølgelig en viktig del av verdikjeden, men vi har for dårlig konkurranse. 

– Aktørene er til stede i flere av leddene, både som grossist, transportør og leverandør. Så det å få bedre konkurranse og bedre kontroll med hvordan prisene dannes ute hos dagligvarekjedene, det mener jeg må være i alles interesse.

– Hvilket ledd er det dårligst konkurranse i?

– På enkelte varer er det vanskelig å forklare hvorfor prisene er så høye ute hos kjedene. Det er denne prisdannelsen vi ønsker mer åpenhet om, men det er vanskelig fordi det er så sensitivt. Derfor må vi gi mer styrke til Dagligvaretilsynet, og det er derfor vi har økt bevilgningene.

– Ønsker landbruk i hele landet

– Jordbruksavtalen kostet 10,9 milliarder kroner, og var det beste oppgjøret noen gang. Før jul forlenget dere også strømstøtteordningen for landbruket. Hvorfor skal én næring bæres frem på gullstol, mens andre får høye strømpriser, økt arbeidsgiveravgift og grunnrenteskatt?

– Jeg mener at det vi har gjort for norsk landbruk handler om trygghet for matproduksjonen for det norske folk. Ut fra perspektivet om at stadig flere i verden legger seg sultne om kvelden, bør ett av verdens rikeste land ta seg råd til å brødfø egen befolkning. 

– Dessuten handler det om at vi ønsker landbruk i hele landet. Derfor var det viktig og nødvendig å kompensere for de kostnadsøkningene som har vært i landbruket.

– Det er vel andre næringer kunne ha ønsker seg støtte også, ikke bare økte skatter og prissjokk?

– Ja, men landbruket kan ikke direkte sammenlignes med et AS. Vi snakker om familieeide gårder, med drift som ikke kommer inn under husholdningsordningen. Derfor var det viktig for oss å kompensere for det.

– Ikke aktuelt

– Lavere tollsatser på melk, ost og kjøtt ville ha senket prisene i butikken umiddelbart. Kan det være aktuelt?

– Nei, det er ikke aktuelt, og jeg tror ikke det ville ha senket prisen på varene i butikkene heller, nødvendigvis. Hvis du ser i butikkene nå, er det ikke på norskproduserte varer at prisene øker mest, men på andre varetyper. Dessuten er importvernet en viktig grunnmur i norsk landbrukspolitikk og norsk mattrygghet.