Sommeren nærmer seg – Norge føles igjen smått og ruralt når siste Aperol Spritz er svelget unna og påskesnøen ligger bløt og oppbrukt. Du vil til Europa og da trenger du et skikkelig verktøy.

Dropper lastebil

Det er et litt pussig sammentreff. En Bentley skal fra München til København, fra importøren til en butikk, og midt mellom podcastinnspillinger og elbillanseringer i Oslo skal det vise seg at en kjapp road trip på tysk motorvei passer ganske godt.

Bilen, en Bentley Continental GT Speed Convertible, kunne selvfølgelig blitt fraktet på lastebil, men siden fabrikken har besluttet å kutte ut W12-motoren, virker det logisk å ta rede på hvor kapabel denne bilen faktisk er.

Porsche-basert

I München er det vårvær og beige drosjer knurrer på tomgang utenfor Franz Josef Strauß lufthavn. For å sjekke om en Bentley Continental GT Speed er det foretrukne verktøy, om du er sulten på Europa-tur og ikke bare vil være elektrisk, rettes snuten umiddelbart mot Autobahn.

Det finnes mange konkurrenter i dette segmentet, og det er ingen selvfølge at det er den britiskbygde, tyskkonstruerte Continental GT som er best. Som kjent baserer den seg på Porsche Panamera-plattformen, og der ligger det en stabilitet du kan kjenne igjen.

Litt før det merker du deg hvor stille det er bak rattet. Selv med stofftak er det lite støy, men den gode lyden kommer snart nok.

659 hestekrefter tvinges ut av en 6,0-liters twin-turbo W12 og 0 til 100 skal gå unna på 3,7 sekunder. Det hveser og buldrer når gasspedalen settes i gulvet og holdes der.

Autobahn-hierarkiet

Når du kommer deg ut på Tysklands mektige motorveinett, kan du registrere en viss orden. På Autobahn regjerer et eget hierarki.

Lastebilene lunter av sted i sitt vante tempo, med garvede yrkessjåfører som jobber seg rolig forbi gamle bobiler. Ellers holder LKW-ene seg til sitt. De er proffe og forutsigbare. De affiseres ikke av din hastighet der det er fri fart.

Nevnte bobiler kan forøvrig deles inn i to grupper: Dem med nyere hus på hjul som kjører i et akseptabelt tempo – de har vi ingen problemer med. Så har du de Berlin-registrerte, rullemalte og konverterte varebilene fra 80-tallet med synlig rust – gjerne en gammel Mercedes med tilhørende blårøyk fra et oppspist eksosrør. 

Videre opp i hierarkiet finner du eldre familiebiler, ofte med stålfelger og dieselsøl rundt tanklokket, som eierne ikke har giddet å tørke vekk. For hvorfor skulle de det, når barna for lengst har ramponert resten av bilen? Det dreier seg om Opel Zafira, første generasjon VW Sharan og lignende. Gjerne ripete.

Disse kjører i moderat hastighet, fullpakket med ting og folk, og utgjør ingen umiddelbar trussel mot deg. Det er sjelden de roter seg ut i venstre felt – ditt felt.

Verre er det med sjåførene som ikke følger med. De har ingen Autobahn-ære og slenger seg rabiat ut til venstre når det passer dem. Ikke for å være ekle, men snarere fordi de ikke vet bedre. Biltypen er udefinert, men det er ikke tysk premium. Se opp for dansker og Nederland-registrerte stasjonsvogner med bakre vindusvisker grodd fast midt på ruten.

Fri fart

Videre kan du støte på Autobahn-heltene. De kjører en liten, motorsvak bil der alder slett ikke er noen hindring. De jobber med gass og gir. De kjører det den stakkars bilen tåler, og det går overraskende fort.

Du visste kanskje ikke at en Seat Toledo kunne gå i slike hastigheter, men det kan den. Disse sjåførene må man anerkjenne. De strever seg frem og liker fri fart, muligens fordi det haster med å komme seg frem. Rundt Bayerns svingete motorveier, der det også er fri fart, ser det nesten ut til at slike biler skal velte. De henger på og gir deg følelsen av å være overlegen der du sitter bak rattet i noe kraftig og raskt. Du kan når som helst spurte ifra, det vet du, eller presse streberne litt om du er av den typen.

I klassen over, et godt steg nærmere deg, er business-tyskeren. Han eller hun kjører ikke nødvendigvis en rått motorisert bil, men ganske fort går det uansett. Om sjåføren vil.

Dette kan like gjerne være folk som vil spare drivstoff og bare lunte av sted i en BMW 320d uten ekstrautstyr, men i denne sortering kan det også være travle sementfabrikkeiere i halsende Audi-er med V6 og stor dieseltank. Se etter soltak i vippeposisjon, for da nyter sjåføren antagelig en sigarett.

Om du skal være pertentlig, kan det defineres en subkategori for stor stasjonsvogn med ekstra raus dieselmotor. Modellene BMW M550d, Mercedes-Benz E 350 og 400d går igjen.

I denne gruppen finnes forøvrig også fører av stor, tysk sedan. Ikke at de har det like travelt, for slagskipene rattes ofte av eldre folk – helst sveitsere med dressjakken på kleshenger i bakvinduet. Men motor skal de ha. Det står S 580 eller 750i på bakluken.

Hele denne gruppen er en fornøyelse å møte på Autobahn. Det er folk du nesten blir «venner» med, og dere bytter på å ligge foran i venstre felt. De vet hvordan det kjøres i høy hastighet og dette er typen som legger seg helt til høyre, selv om det kjøres i 225 km/t og er tre felt. Det handler om å gjøre det riktige.

Den siste gruppen, den du sorterer i, er liten. Det kan nesten overlappe litt med dem som kjører kraftig dieselbil, dyr SUV eller diger sedan. Men din gruppe er i en annen liga. Her finnes Porsche 911, gjerne en Turbo i en subtil farge, men også Cayenne Turbo, Audi RS Q8 og lignende. Dette er gruppen for dem som virkelig skal kjøre. Det er også her du finner Bentley Continental GT.

Godt sted å stoppe

En ganske kort kjøretur fra München, som i seg selv er en solid destinasjon med blant annet det glimrende tekniske museet Deutsches Museum, finner du Rothenburg ob der Tauber.

En herdet tysklandsfarer bør være godt kjent med denne bayerske byen, men den er uansett vel verdt en overnatting eller rast. Med sin intakte middelalderarkitektur har den sneket seg inn på UNESCOs verdensarvliste, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.

Som et fint avbrekk fra Autobahn snirkler det seg nyasfalterte veier opp til byen. Det gjør at Continental GT Speed får kjørt seg.

Speed er toppmodellen blant Continental-modellene, men den sliter med det samme problemet som de andre. Bilen veier avsindige 2.436 kilo – godt over 700 kilo mer enn en Porsche 911 Turbo S kabriolet.

På vei opp til Rothenburg ob der Tauber merkes det at Bentley har prioritert annerledes enn Porsche, for Speed er en romslig og luksuriøs bil du kan herje med, fremfor å være noen ren sportsbil.

Det er derfor urettferdig å sammenligne med en 911 Turbo S, selv om Porschen er mye billigere. Speed har, i likhet med de øvrige Continental GT-modellene, både har luftfjæring, adaptive dempere og adaptive 48 volts krengningsstabilisatorer. Sistnevnte er en slags Porsche-signatur og gjør at bilen ikke ruller faretruende i svinger.

En teknisk innovasjon de andre Continental GT-modellene ikke leveres med, er bakakselstyringen du får med på Speed-kjøpet. Den gjør bilen mer stabil i høye hastigheter og mer villig på svingete veier. I tillegg blir den 4,85 meter lange bilen lettere å parkere.

Konklusjonen rundt kjøreegenskaper er at Bentley prøver å mikse komfort og sport, uten å fornærme den eldste kundegruppen, noe det kan hevdes at de får til.

Vinterdekk setter grenser

Tilbake på Autobahn dagen etter går det fort. Neste destinasjon er Hamburg, men hadde vi ikke hatt det så travelt med å nå flyet fra Kastrup, ville vi svingt innom både Heidelberg og Bamberg. 

Tyskland blir for ofte referert til som selve fartsetappen på vei mot Alpene eller Italias innsjøer, men det finnes mange fascinerende steder å besøke om du tar deg litt tid. Også Würzburg er et utmerket overnattingssted det er verdt å kikke på.

Det er forøvrig en myte at Autobahns strekninger med fri fart sjelden dukker opp. Det du imidlertid finner en god del av, er veiarbeid der venstre felt tenderer mot å bli nifst smalt om du sitter i en Bentley. Det kan bli gjenstand for litt irritasjon, men kan du egentlig klage på at tyskerne vedlikeholder sitt mektige veinett?

Straks nok vises igjen det forjettede, hvite sliktet med grå streker på skrå. Fri fart i en Bentley med 659 hestekrefter er ganske enkelt suggererende. Fra 180 kilometer i timen akselererer bilen hardt, og det stopper på ingen måte når speedometeret svinger forbi 220.

Bentleys demonstrasjonsbil tiltrekker seg mye oppmerksomhet på grunn av den infernalske fargen og øvrig beskaffenhet, men også fordi den fiffig nok står på britiske skilter og likevel er venstrestyrt. Det litt kjedelige er at den også står på vinterhjul.

Riktignok er dekkene av den europeiske typen du ikke vil bruke i Vadsø, og helst ikke på tørr og nesten varm Autobahn heller, men de tåler høy hastighet bedre enn dem vi bruker i Norge. I 230 kilometer i timen dukker en melding opp i displayet, der det advares om at dekkene ikke klarer mer. Noe fortere går det derfor ikke denne gangen.

At bilen, som har en toppfart på 335 kilometer i timen, med letthet vil svinge forbi 300, er uansett hevet over enhver tvil.

Et artig sted å besøke

En lang dag på motorveien oppleves ikke fullt så lang i en Bentley Continental GT Speed. En vesentlig egenskap med en turbil som dette, er at du ikke føler deg sliten når du omsider når din destinasjon.

Hamburg er i seg selv en interessant by med mye aktivitet, men har et lite overtak på nesten like sjarmerende Bremen ikke så langt unna: Museet Miniatur Wunderland.

Dette museet ligger i det typiske havnedistriktet i Hamburg, og her vises verdens største modelljernbane med 9.250 biler og over 1.000 tog som snirkler seg over 1.490 kvadratmeter. Litt sært, tenker du, men artig også.

Dette er gøy for folk i alle aldere, og stort mer tysk kan det neppe bli. Det er brukt over 760.000 timer på å lage en utstilling med forskjellige temaer og 385.000 LED-pærer som lyser når det med noen minutters intervall går fra dag til natt inne i museet.

Om du på vei sørover foretrekker å tilbringe natten i Lübeck, som kan anbefales på det varmeste, bør Hamburg og Miniatur Wunderland likevel avlegges et besøk.

Fryktet forbruk

Turens siste etappe, til København via Flensburg og Storebæltsforbindelsen (for å slippe fergen), går i et roligere tempo. Før det er A7 rett nord for Hamburg et ypperlig sted å teste toppfart, siden større deler av dette strekket er flatt, fartsgrensefritt og har tre felt.

Vel innenfor dansk grense blir det tid til å nullstille bensinforbruket, som så langt har ligget godt over 1,2 liter pr. mil. Det skal vise seg at Bentley Contiental GT Speed ikke er så håpløst tørst som du først kunne fryktet.

Bensinforbruket på late, danske motorveier stabiliserer seg på 0,9 liter og da kommer du langt med bilens 90 liter store tank.

Lenge leve

En Rolls-Royce Dawn, som du stadig får med en bensindrikkende V12, kunne nok gjort denne turen minst like komfortabel. En Porsche 911 Turbo S kabriolet er bedre på vei opp til Rothenburg.

Likevel er det noe ytterst besnærende ved Bentleys monsterkabriolet. Som turbil er den vanskelig å slå, og med W12-motoren i Speed vil du aldri savne mer kraft.

Det er leit at motoren forsvinner, men trøsten er at VW-gruppens twin-turbo V8, som i Bentley-modellene for tiden yter 550 hestekrefter, fremdeles skal tilbys. Bli ikke overrasket om det dukker opp flere ladbare hybrider i tiden fremover.

Rolls-Royce har allerede presentert sin første elbil, så det skal bli spennende å se om Bentleys kommende alternativ blir like kapabel som dagens Speed.

Vil du legge ut på Europa-tur i en ny, tolvsylindret Bentley må du være rask, for fabrikken melder om at produksjonen rundes av på denne tiden neste år og det er visstnok svært begrenset med produksjonsplasser. Lenge leve W12.