Denne bokanmeldelsen sto i Finansavisen 29. november 2014
«Jeg har aldri sagt nei til en vakker kvinne eller en god sigar», har medieveteranen Jahn Otto Johansen uttalt.
Som fast inventar i NRKs Utenriksmagasinet på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet fikk han en generasjon nordmenn til å elske Berlin og bli fascinert av at kommunismen smuldret opp foran øynene våre.
I høst er han ute med en bok der han går opp gjengrodde stier. Mannens første journalistiske utplassering i et kommunistland var i 1957, da det var uro i Polen ett år etter Sovjet-unionens invasjon av Ungarn.
Vår mening
«Drømmen om Europa. Streiftog i tidligere jernteppeland» av Jahn Otto Johansen.
250 sider.
Dreyer
+ Mange referanser som kan inspirere til videre studier.
- Til tider svevende og usammenhengende. Kan bruke fire sider på å skrive om den polske forfatteren Witold Gombrowicz uten at denne sekvensen er relevant for teksten som kommer før eller etter.
- En del forkunnskaper trengs.
- Handler vel så mye om hvilke bøker forfatteren har lest og hvilke historiske personligheter han har intervjuet.
! Et streiftog gjennom Øst-Europa som handler like mye om å fremheve forfatterens intellekt og erfaring som å gjøre leseren klokere på regionen.
! Dagens øst-europeiske land har historisk vært preget av nærheten til Russland, men har tatt lange og ugjenkallelige steg i demokratisk og markedsøkonomisk retning.
79 bøker
Hvis Wikipedias bibliografi er riktig, er dette Johansens 79. bok. Det tilsier én bok hver niende måned siden han startet som utenriksjournalist, og da er pensjonisttiden medregnet.
Omfanget er imponerende, men forfatterskapet er ikke fritt for intellektuell og journalistisk latskap.
«Når Kina våkner» var en hyllest til Maos Kina som kom ut bare noen få år etter kulturrevolusjonen og et par tiår etter det store spranget. Begge var politiske hendelser som endte med hundretusener av døde.
Det journalistiske fotarbeidet bak «Den tyske pasient» fra 2006 imponerte heller ikke. Boken vekslet mellom hovedpunkter fra tyske bøker Johansen hadde lest og erfaringer fra folk han hadde møtt på kneipe.
Også i høstens bok flyter han på tidligere tiders arbeid.
Men på sitt beste er boken en personlig, intellektuell vandring gjennom fortidens og samtidens Øst-Europa.
Ingen andre journalister kan referere til et intervju med en tidligere visestatsminister i Polen i 1961, og likevel gjøre det relevant.
Mer pedagogisk
Langt mer pedagogisk er debutanten Ingrid Brekke. Der Johansen refererer til «mine polske venner», benevner Brekke folk hun møter med fullt navn og vennlig introduksjon.
Begge bøker er høyst lesbare, og begge bruker en blanding av reportasjegrep, historiske fakta og referanser til andre medier for å beskrive samfunn og politikk i de nye EU- og Nato-landene.
Men mens Johansens bok tidvis er skrevet som en personlig erindring, som kan både imponere og irritere, er det ingen som blir provosert av Aftenposten-journalisten Brekkes bok.
Man lærer en hel masse, det er stødig og god prosa, men det er ingen originale grep, drøye påstander eller uventede perspektiver.
Vår mening
«Da øst ble vest. Livet i Europa etter kommunismens fall» av Ingrid Brekke.
239 sider.
Kagge.
+ Små forkunnskaper trengs.
+ En god og inspirerende oppdatering av hva rører seg i Øst-Europa.
- Litt vel grunnleggende til tider.
- Mangler originale grep eller uventede perspektiver.
! Øst-Europa er mer enn grå murblokker og billige håndverkere.
! Se opp for Polen, en kommende økonomisk og politisk stormakt
Brekkes bok krever mindre forkunnskaper av leseren, og er en god oppdatering av hva som rører seg i landene. Johansen virker på sin side mest opptatt av å få frem hva han har lest og hvilke historiske personligheter han har møtt.
