Stine Lise Hattestad Bratsberg er blant dem i Norge som har jobbet lengst med å gjøre norske selskap grønnere og på sikt også mer lønnsomme. Hun prediker, uten blygsel, at bærekraft handler om riktige valg og lønnsomhet på bunnlinjen:

– Når USA går ut med Inflation Reduction Act og skal støtte det grønne skiftet i USA med 50 milliarder dollar, og EU svarer med Green Transition Plan, er det noe som skjer. Norge sier også at vi er først ute i verden med å kreve vitenskapsbaserte utslippsmål, og John Kerry sa på COP27 nøyaktig det samme. Fed er verdens største innkjøper med 630 milliarder dollar i året, så det er umulig å si at ikke grønne valg vil bli en god investering fremover. Min personlige holdning er at EU ikke vil tape fart her; de vil at vi skal være først og best på det grønne skiftet.

Dette kappløpet har Bratsberg for alvor meldt seg på. Og det er ikke første gang 56-åringen står på startstreken til noe som kan bli stort:

– Media fokuserer alltid på OL-medaljene mine. Men det er jo snart 30 år siden, sier Stine Lise Hattestad Bratsberg.

Det siste etternavnet har hun fått etter medaljefangsten. Kjæresten Børre, som senere ble hennes ektemann, har hun hatt ved sin side siden hun var 18 år.

Vi bestemmer oss for å rive av plasteret med én gang: Den tidligere kulekjøreren vant bronse i OL i Albertville og gull i OL på Lillehammer to år senere. Hun vant også verdenscupen sammenlagt i 1988 og VM i 1993.

OL-gullet på Lillehammer ga henne legendestatus. Hun ble med denne medaljen den første norske kvinnen i historien til å ta individuelt OL-gull på ski, og var den eneste norske kvinnelige idrettsutøveren som tok gull på Lillehammer i 1994.

– Det jeg vil fokusere på, som i 15 år har jobbet med å gi råd til virksomheter om hvordan de kan bli mer bærekraftige, er nettopp det; bærekraft eller ESG, Environmental, Social and Governance, som brukes av mange nå. Det er ikke et nytt begrep, men det finansbransjen over tid har benyttet som standard for å måle hvor bærekraftig et selskap er. Vi legger praten om OL-medaljene død, sier Bratsberg i det ansiktet sprekker opp i et stort smil:

– Men du blir en spesiell person når du drar idrett så langt. Du setter deg selv først og er villig til å pushe så sykt langt, både mentalt og fysisk. Vi som har vært der, har vært så langt nede i de dype daler som det er mulig å komme, men også helt uslåelige. Jeg tror ikke jeg kunne lært så mye om egne grenser noe annet sted. Det er en gave, men også slitsomt for omgivelsene; alt er mulig hvis du bare jobber hardt nok.

Naturbarn

Etter at hun la skiene på hylla, fullførte hun siviløkonomstudiet. De tre siste årene hun hadde igjen, gjennomførte hun på to, jobbet for K2-skiene hun hadde kjørt på i Japan og USA 40 dager i året og skrev en masteroppgave for NHO. Da var hun tre måneder i USA inkludert jobb hos Eksportrådet i New York. I tillegg, som aktiv utøver, var hun primus motor for å få på plass en fondsordning som særforbundene forvaltet, slik at idrettsutøverne hadde penger til å bli enda bedre, at høyskoler kunne ta imot idrettsutøvere som ikke kunne følge undervisningen og ta eksamen til normert tid, var i utøverkomiteen til IOC etcetera.

– Jeg drev med mye arbeid som dette, for jeg måtte få brukt hodet mitt skikkelig, sier hun som er på hytta i Hemsedal så ofte som praktisk mulig.

Bratsberg har også bygget opp to selskap. Begge ble drevet i ti år før de ble solgt. Først var hun en av tre partnere i Creo Communication som ble solgt til Dentsu Aegis Network. Så startet hun Pure Consulting og bygget et team med bærekrafteksperter lenge før de fleste andre var opptatt av ESG. Det solgte hun til KMPG i 2020.

– Hvor kom interessen for bærekraft fra?

– I ti år som aktiv utøver var jeg ute over hele verden, og jeg er veldig opptatt av naturen. Det har jeg vært siden jeg var barn. Her hjemme ser vi ikke at klimaet går til helvete med mindre vi blir utsatt for ekstremvær som flom, varme, kraftig vind eller lignende. Men nå er breene vi sto på da vi var små nesten borte, og der det var snø tidligere er det snøfritt nå. Som aktiv utøver hadde jeg en opplevelse langt nord i Russland. Vi kjørte mellom to byer. Mellom der lå det en fabrikk og all natur rundt var død. Det var helt grusomt.

– Kan du forklare hva som ligger i ordet bærekraft?

– Det ordet er jeg skikkelig lei. Bærekraft blir brukt om alt og ingenting nå! For å forklare forteller hun historien om hva som skjedde da hun skulle etablere Pure Consulting for tretten år siden. I forkant hadde hun reist et halvt år rundt og lyttet til de beste i verden som var tidlig ute på dette fagfeltet. Hun lærte masse, men utfordringen var, og er fortsatt, å få dette til i praksis.

– Gerhard Heiberg er min reservepappa i business, og var min mentor da jeg skulle starte Pure Consulting. Jeg presenterte business-caset for ham. Vi snakket sammen i to timer, og da sa han: Dette er bra, men du er for dårlig. Det tok 45 minutter før du hadde meg og jeg skjønte hva du snakket om. Ingen toppledere har tid til å høre på alt dette for å forstå poenget. Oppgaven jeg fikk av Heiberg kunne ikke misforstås: Gå hjem og kom tilbake med to ord for å forklare hva du mener og hvorfor toppledere må ta dette på alvor.

Bratsberg tok tenkehatten på og kom tilbake med to ord. To ord som fortsatt følger henne i alt hun gjør: «Levende» og «Lønnsomt».

– Levende fordi folk må forstå hva slags beslutninger som tas daglig sett opp mot alt fra klima, natur og biologisk mangfold, egne mennesker, egen brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, tap av biologisk mangfold og avskoging, korrupsjon, uetisk markedsføring og skatteforhold. Og forretningskonseptet må være lønnsomt. Dette handler ikke om å være snill og grei, men fortsette å skape verdi, innovasjon og arbeidsplasser. Det handler om å ha en strategi som sitter dønn i ryggraden, for da blir det lønnsomt.

Bratsberg har blant annet vært strategisk rådgiver og bidratt til utviklingen av bærekraftstrategiene i Aker ASA, Norled, Hurtigruten, Eidsiva Energi og Grieg.

Dilemmaer herfra til evigheten

Lønnsomt og lønnsomt, fru Blom. Aksjemarkedene er ikke nødvendigvis enige om at grønt er det nye gullet.

– Jeg tror du har bedre sjanser for å vinne i Lotto enn å tjene penger på å investere i de grønne aksjene på Euronext Growth, uttalte forvalter Jan Petter Sissener til Kapital i fjor.

I løpet av de to siste årene har de grønne aksjene i snitt falt 23,3 prosent, og selskapene som ikke er definert som grønne har lagt på seg 26,7 prosent i samme periode, viser tall fra Oslo Børs.

Er det da duket for bunnfiske? Thomas Dowling Næss i Sparebank1 ble av Kapital kåret av den beste analytikeren innen fornybar i fjor. Han er ikke overbevist om at timingen er god:

– Vi heller mot at det fortsatt er mer nedside igjen…Vi tror det er overveiende sannsynlig at vi er på vei inn i en resesjon, og at inntjeningsestimatene skal mye ned. Dette vil også påvirke grønne aksjer, sa han til Kapital for noen uker siden.

Bratsberg innrømmer det så gjerne, utfordringene som dukker opp rundt hvert hjørne. «Det grønne skiftet» ble kåret til årets nyord av Språkrådet i 2015, uten at det finnes to streker under hva det i praksis betyr.

– En av de tingene som er krevende med bærekraft, er at det er dilemmaer herfra til evigheten. Snakker vi for eksempel på kort eller lang sikt? Aksjonærer skal ha kvartalstall. Det skjer ting vi ikke har kontroll over, og det geopolitiske bildet vi har nå var det nok få som kunne forutse. Vi vet jo aldri hvilken vei en aksjekurs går, men ta en titt ut vinduet, så skjønner du at vi må gjøre noe, både her hjemme og globalt.

Fremtidens vinnere

Og nettopp globalt er blitt en del av Bratsbergs hverdag. KPMGs storsatsing samler eksperter på tvers av landegrenser i KPMG ESG Hub. Bratsberg leder en satsning i huben med tittelen «leder for ESG Strategi og transformasjon».

– Huben er en innovasjon i seg selv. Dette har aldri vært gjort tidligere og er en spennende utvikling innen ESG. Vi samler spesialister på tvers av bransjer og industrier. Vi har ikke et kontor, men møtes på teams jevnlig. Noen ganger er vi i England, Tyskland, Egypt eller Frankrike. Vi er der flere dager i strekk, for vi tar ikke dagsturer.

– Hva gjør dere?

– Alle snakker om ESG, men det er vanskelig å få tak i den rette kompetansen. I tillegg er vi nødt til å akselerere tempoet. Denne huben bidrar til at alle land i Europa-, Midtøsten- og Afrika-regionen kan bruke oss som spesialister, uavhengig av hvor langt de har kommet i sitt ESG-arbeid. Vi bidrar med metodeverktøy, rådgivning og kompetente folk.

Bratsberg har høstet internasjonal anerkjennelse for måten hun har brukt FNs bærekraftsmål som rammeverk i strategiarbeid for kunder.

– Jeg har oppriktig tro på at virksomhetene som jobber for å løse samfunnets utfordringer samtidig som de oppnår egne forretningsmål, blir fremtidens vinnere. Og investorer ser nå etter teknologi som løser fremtidens utfordringer. De som gjør verden til et bedre sted går av med seieren.

Samtidig aner vi en spore til bekymring bærekraftspioneren, for utvikling innen fagfeltet med økte krav til rapportering, lovkrav og reguleringer kan samtidig bli en konkurranse om å score på ESG-kriterier og er en bekymring, og ikke en drivkraft hos mange ledere.

– Mange er nå redde for alt som kommer og treffer dem, om de klarer å levere på økte krav som EU setter. Samtidig er det slik at målekriterier i seg selv ikke flytter noen. Det er de grep virksomhetene faktisk tar for å sikre en bærekraftig utvikling som flytter oss i riktig retning. Å begynne med lovkrav og rapportering er å begynne i feil ende. Vi må starte med det som er mest vesentlig for oss. Hvor har vi størst påvirkningskraft og hvordan bruker vi den?

– Hva er status nå?

– Mange er langt fremme og har gode strategier de må sette ut i live. Samtidig er det et skrikende behov for å samarbeide slik at alle henger med på utviklingen. De små og mellomstore bedriftene i Norge kan komme til å slite med å levere på alle krav og forventninger. Det må samarbeides på tvers av verdikjeder. Og insentivene må komme fra det offentlige. Næringslivet må også ha forutsigbarhet for å klare de omstillingene vi står i, sier hun og frir til det politiske Norge samtidig som hun berømmer Nicolai Tangen.

Oljefondet solgte seg ut av 74 selskaper i løpet av fjoråret på grunn av risiko knyttet til ESG. Oljefondets leder mener ikke at ESG er politikk, men snarere business og sunn fornuft.

– Oljefondet har, med Carine Smith Ihenacho i spissen, vært flinke lenge, og det er flott at Nicolai Tangen får frem at ESG ikke er noe hokus pokus. Han er enig med meg; levende og lønnsomt.