Mange fikk seg en overraskelse da de åpnet brevet fra Oslo kommune om eiendomsskatten for 2023. Som Finansavisen skrev fredag økte skatteregningen med 30 til 70 prosent for de fleste. Mange eneboliger fikk økt markedsverdien med 20 prosent til tross for at boligprisene bare hadde steget med 10 prosent.
Det er Statistisk sentralbyrå(SSB) som er ansvarlig for modellen som beregner markedsverdien til alle boliger i landet. Den verdien danner grunnlaget for formuesskatten, men en del kommuner bruker det samme tallet når de skal beregne eiendomsskatt. Blant annet Oslo kommune.
Ga eneboliger feil sifre
Nå viser det seg at SSB har gjort en tastefeil som har redusert formues- og eiendomsskatten for en del boligeiere i hovedstaden i 2022, og samtidig redusert inntektene til kommunen med et ukjent antall millioner kroner.
– Det er en kodefeil som ble gjort i forbindelse med kommunereformen i 2020, skriver seksjonssjef i SSB, Dagfinn Sve, i en e-post til Finansavisen.
Med innføring av reformen var det mange kommuner som fikk nye firesifrede koder. Da skattegrunnlaget for boliger skulle beregnes ble det lagt inn feil siffer på alle eneboliger i Oslo. Konsekvensen var at man ikke fikk med seg prisøkningen som hadde funnet sted i Oslo. Eiendoms- og formuesskatten i 2022 baserer seg på eiendomsprisene i 2020. I Oslo steg prisene med 12 prosent i 2020, men denne økningen fant aldri veien inn i skattegrunnlaget.
Aner ikke hva de tapte
Einar Wilhelmsen(MDG) er finansbyråd i Oslo og har ansvaret for eiendomsskatten. Han forteller at Oslo kommune er lovpålagt å bruke tallene som SSB beregner, og at det er lite de kan gjøre. Han har ingen oversikt over hva dette har kostet kommunen.
– Det vet vi ikke, og det er ikke så lett å anslå. Da måtte vi visst hva boligverdiene skulle vært. Det er ikke så interessant, for vi kunne uansett ikke gjort noe med det. Dette får ikke tilbakevirkende kraft, og det er jeg glad for, sier Wilhelmsen.
Heller ikke SSB har tatt seg bryet med å beregne hva dette har kostet kommunen i tapte inntekter.
– SSB har ikke regnet på hva dette har kostet Oslo kommune, og SSB har faktisk ikke muligheter for å regne på det, mener Dagfinn Sve.
Mistet stort prishopp
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye Oslo kommune har tapt på tastefeilen. Det er sannsynlig at det dreier seg om flere titalls millioner kroner bare i eiendomsskatt. På toppen kommer tap av inntekter på formuesskatten som også går til kommunen. Fra 2021 til 2022 økte den totale eiendomsskatten på boliger med drøyt 60 millioner kroner. Fra 2023 til 2023, når feilen skulle rettes opp, steg inntektene for Oslo kommune med over 300 millioner kroner. En andel av dette skulle vært hentet inn allerede i 2022. Eiendomsskatten på næringseiendom har nærmest stått stille de seneste tre årene.
– Ikke de som sliter
I brevet Oslo kommune sendte eierne av eneboliger i Oslo for å varsle om årets eiendomsskatt la de inn en forklaring på hvorfor eiendomsskatten spratt i været, og at det var SSBs feil.
– Gjorde dere det for å unngå at Oslo kommune fikk kjeft fra boligeierne?
– Det er greit å informere om hvorfor ting blir som de blir, sier finansbyråden.
– Hva tenker du om at SSB gjør en slik feil?
– Det er ikke bra at det gjøres feil, men det har skjedd og vi har gått videre. Vi har redegjort til alle som er rammet av feilen.
– Et ekstra skattehopp er kanskje ikke det folk ønsker seg når alle andre utgifter har økt mye det seneste året?
– Jeg tror ikke det er de som har de største eiendomsskatteregningene som sliter mest, mener Wilhelmsen.
