Kombinasjonen høyere formuesverdier, økte formuesskatt og enda mer økt utbytteskatt har satt mange rike nordmenn i en kattepine. Sistnevnte har på få år steget fra 28 via 31,68 og 35,2 til 37,84 prosent av stadig høyere verdier både for eiendom og aksjer.
Skal man tappe sparebøssene sine for å bo i gamlelandet? Mange vil ikke det.
Men det er langt fra bare å sende flyttemelding for at norske skattemyndigheter skal slippe skattegrepet.
Flere skatteadvokater i Norge forsøker å hjelpe kundene gjennom jungelen. Blant dem er Espen Ommedal i advokatfirmaet Thommessen, som også kaster lys over skattesatsene ulike steder i Sveits. Også Nordea har forsøkt å klargjøre hva som kreves av nordmenn før de kan kalle seg sveitsere på ordentlig. Opplysninger i denne artikkelen er også hentet fra skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i Danske Bank.
Du kan beholde hytta
Flytting ut fra Norge krever at man har fast opphold i utlandet, og at dette er dokumentert av sveitsiske skattemyndigheter. Nøkkelordet her er senter for livsinteresse. Har man bodd i Norge i over ti år tar det uten skatteavtale tre år før skatteplikten til Norge bortfaller.
Reising hjem til Norge kan ikke utgjør mer enn 61 dager i løpet av et år. Man kan heller ikke disponere bolig i Norge. Det inkluderer indirekte eie eller leie av bolig.
Kravet omfatter ikke bare én person, men omfatter også nærstående som ektefelle, samboer og mindreårige barn. Skatteetaten håndhever reglene strengt, og har varslet at de har etablert en egen gruppe som skal se på alle utflyttingssaker.
Men man kan få lov til å beholde fritidsboligen og andre investeringsobjekter i eiendom. Disse må imidlertid være eiet i minst fem år før inntektsåret man tar opphold i utlandet.
De første tre årene etter utløpet av flytteåret omtales som «utflyttingsperioden». Kravene om fast opphold, 61 dager og ingen bolig i Norge gjelder i hele denne perioden. Da er man etter internretten skattepliktig til Norge, men Norge har skatteavtale med blant annet Sveits, og dette gjør at plikten til å betale skatt til Norge bortfaller umiddelbart etter flytting.
Skal man flytte etter internretten tar det minst tre år.
Så mye betaler man
Så hvordan beskattes man når man flytter til Sveits? Lønnsinntekt beskattes i Sveits. Styrehonorarer i norske selskaper skattlegges i Norge. Pensjon skattlegges normalt med 15 prosent norsk kildeskatt. Utbytter fra Norge til Sveits gir null kildeskatt til selskaper, men 15 prosent til personer. Aksjegevinster skattlegges i Sveits med unntak av latent gevinst opptjent i Norge. Formuesskatt og «stamp tax» betales til Sveits. Eiendomsskatten for hytta må selvfølgelig betales i Norge.
Men husk at flytting ikke automatisk fritar for formuesskatt til Norge. Skatteavtalen må regulere formuesskatt, og i Sveits må man velge en kanton som har ordinær formuesskatt.
I Norge beskattes formue med 1 prosent fra formuer mellom 1,7 og 20 millioner, og 1,1 prosent over 20 millioner.
Hvor mye man betaler avhenger litt av hvor man bor i Sveits. Lugano beskatter personlig inntekt opptil 38 prosent, mens høyeste formuesskattesats er på 0,43 prosent. Denne varierer imidlertid mye. I Geneve skatter man 1,01 prosent, i Zürich 0,65 prosent, Lucerne 0,29 prosent og Zug 0,27 prosent.
Urealiserte gevinster har vært et motiv for utflytting. Alle gevinster over 500.000 kroner har fått beregnet en exit-skatt, men denne har bortfalt der aksjene ikke er realisert de første fem år etter at du er ansett utflyttet etter internrett eller skatteavtale. Det har betydd skattefrihet etter åtte eller fem år avhengig av flyttemetode. Dette fritaket bortfalt imidlertid i fjor høst for dem som flyttet etter 29. november. For disse lever det latente skattekravet evig.
Når man er utflyttet etter norsk internrett betaler man fortsatt norsk skatt på pensjon fra Norge. Det samme gjelder utbytte fra norske aksjer gjennom 15 prosent kildeskatt. Fast eiendom i Norge skattlegges for formue, inntekt og gevinst.
Sommer-Norge om tre år
Hjemlengsel kan avbøtes med flyturer hjem. Men ikke for mye. Personer med skattemessig bosted i et annet land kan oppholde seg inntil 183 dager i Norge i løpet av et kalenderår, men ikke mer enn 270 dager over tre år.
Det betyr at man kan være på hytta på Tjøme fra påske til høstferie. Men ikke før utflyttingsperioden er gjennomført. Da gjelder maksregelen på 61. Husk også at alle hele eller deler av døgn teller. Om du bare er på ferie eller plutselig får nærstående som er syke har det ingen betydning.
En annen ulempe er at medlemskapet i norsk folketrygd opphører. Du kan søke om frivillig medlemskap, men det kan koste over 40 prosent av brutto lønn. Skattemeldingen må du også levere så lenge du er bosatt i Norge etter internretten.
