Formuesskatten og utbytteskatten har vært hovedargumentet for mange formuende nordmenn som har flyttet ut av landet og til Sveits. Økningen i skattesatsene, sammen med redusert verdsettelsesrabatt, har ført til at formuesskatten for eiere av bedrifter i realiteten har blitt doblet fra 2021 til 2023.
Men det finnes et annet alternativ som ikke innebærer et flyttelass: Å opprette en stiftelse. Olav Thon gjorde dette i 2013.
Ingen angrerett
En stiftelse har ingen eiere, og det medfører at det heller ikke er noen eiere som må betale formuesskatt. Stiftelsen må selv betale en beskjeden formuesskatt på 0,3 prosent.
– Den store haken ved å overføre verdier til en stiftelse, er at oppretteren i henhold til stiftelsesloven ikke lenger har rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Eier av virksomheten vil etter at stiftelsen er opprettet ikke lenger ha glede av å nyte godt av avkastningen i selskapet, hverken i egen eller i fremtidige generasjoner.
– Det er altså ingen angrerett, sier hun.
126 mill. i skatt
Olav Thon opprettet stiftelsen Olav Thon Stiftelsen i 2013, og overførte mesteparten av sin eiendom og aksjer i Olav Thon Gruppen til stiftelsen. Verdien var anslått til 25 milliarder kroner.
Inkludert i dette var en aksjepost på 74 prosent av aksjene i det børsnoterte selskapet Olav Thon Eiendomsselskap, som den gang hadde en verdi på rundt 8 milliarder kroner. Ved utgangen av 2022 hadde denne aksjeposten en markedsverdi på 19,4 milliarder kroner.
Hadde Olav Thon sittet på denne aksjeposten selv i dag, ville han i 2022 fått en formuesskatt på 126 millioner kroner bare knyttet til denne aksjeposten.
Næringsdrivende
En stiftelse kan enten være en næringsdrivende stiftelse, som driver økonomisk aktivitet, eller en skattefri stiftelse, som ikke har erverv til formål. Stiftelsen er næringsdrivende dersom den har til formål å drive næringsvirksomhet, driver næringsvirksomhet uten at dette er stiftelsenes formål eller eier aksjer og selskapsandeler i næringsvirksomhet utenfor stiftelsen.
Er stiftelsen næringsdrivende, er den også skattepliktig for sine inntekter, og det skal betales ordinær skatt på 22 prosent. Fritaksmetoden gjelder for stiftelser, på samme måte som for aksjeselskaper.
– En stiftelse som ikke har erverv til formål, er i utgangspunktet fritatt for formues- og inntektsskatt, men er likevel skattepliktig for for eksempel bortleie av fast eiendom, dersom omsetningen overstiger 140.000 kroner i året, sier hun.
Formål og styre
En stiftelse må ha et formål, som skal slås fast i stiftelsen vedtekter.
– Formålet kan være ganske bredt. Det kan også være en fordel fordi det er veldig vanskelig å endre stiftelsens formål underveis.
Formålet kan for eksempel være av ideell, humanitær, sosial, utdanningsmessig eller økonomisk art.
Stiftelsen må ha et styre, og har stiftelsen en grunnkapital på tre millioner kroner eller mer, skal styret ha minst tre medlemmer.
– Ettersom en stiftelse hverken har eiere, altså generalforsamling eller medlemmer som fører kontroll med styrets forvaltning, er det viktig at det velges et kompetent styre som forvalter stiftelsens verdier på forsvarlig vis, sier Kaarbø.
– Det skal fremkomme av vedtektene hvordan styret skal velges. Det kan være ulike valgløsninger for eksempel være en fra familien, eller en med en bestemt faglig bakgrunn. Det kan også være en konkret person, men det anbefaler vi egentlig ikke. Dersom det er en person som ikke er egnet til å ha den rollen, kan det nemlig skape store utfordringer å få endret dette.
Styrelederen velges av styret, hvis ikke noe annet er bestemt i vedtektene.
Kan gå galt
Stiftelsestilsynet har ansvar for tilsyn og kontroll med alle stiftelser i Norge. I teorien kan Stiftelsestilsynet avsette styremedlemmer etter visse kriterier, for eksempel hvis et styremedlem vesentlig tilsidesetter sine plikter ved utøvelse av vervet eller klart viser seg uegnet. I praksis skjer dette veldig sjeldent.
– En stiftelse kan også gå konkurs, sier Kaarbø.
Et eksempel på det er Heje-stiftelsen, startet av margarinarvingen Arnfinn Heje i 1956. Stiftelsen hadde som formål å dele ut midler til trengende, og var rundt år 2000 en av Norges største veldedige stiftelser. Men da stiftelsen investerte i en lang rekke usikre prosjekter, som solenergi i Spania, Italia og England og utvikling og drift av et vannkraftanlegg i Tyrkia. Det gikk fullstendig galt. Boet gikk til sak mot styremedlemmene og styreleder Harald Røed gikk senere personlig konkurs.
