I mange tiår har Tine, samvirkeselskapet for melkeprodusenter og melkebønder, tapt penger på å produsere melk dyrt, med skattebetalernes penger, for så å selge Jarlsberg-osten i USA til en lavere pris enn det norske forbrukere har betalt.

For noen år siden ble dette dumpingsalget stoppet av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) fordi det var forbudt å gi eksportstøtte til landbruksvarer.

Tine ville imidlertid ikke gi opp utenlandssalget av Jarlsberg–ost (fortrinnsvis til USA), og Tine besluttet å bygge et stort, nytt meieri i Irland. Som de fleste vet, er Irland et skatteparadis med en selskapsskatt på bare 12,5 prosent som mange store internasjonale selskaper benytter seg av.

Skatt var neppe motivet for Tine, for så store overskudd regner de neppe med.

Tine satset på å selge, og tjene på, salg av Jarlsberg-osten. Merkenavnet skulle være så godt.

Melk er melk.

Meieriet i Irland sto ferdig i 2020, men er fortsatt ikke helt utbygget. 

Nationen kan fortelle at Tine har investert 830 millioner kroner i Tine-meieriet, og at tapet på den internasjonale ostesatsingen er kommet opp i 465 millioner kroner.

Tine, for å ha det klart, er norske melkebønder. Hvis det ikke er skatteflukt, er det melkeflukt.

Konsernsjefen i Tine, Gunnar Hovland, sier at det store underskuddet skyldes pandemi, økt ostetoll i USA og det faktum at melkeprisen i Irland er så høy. Ingen kunne forutse denne utviklingen, sier Hovland, men fagforeningene sier de har advart mot dette i flere år. De norske fabrikkene skulle (måtte) nemlig slutte med den store og runde Jarlsberg-osten, men de holder på fortsatt.

Hvis alt går etter planene (det gjør det selvfølgelig ikke), skal Tine produsere gul ost til USA, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Canada.

Dette samtidig med at det er et stort melkeoverskudd i Norge, og melkebøndene knapt tør å investere i fjøs og maskiner.

Det kan virkelig se ut som Tines kapitalisttendenser ikke lønner seg.

Og det må være et tankekors at norske bønder, som hver eneste dag arbeider for å holde konkurranse fra utlandet ute, bruker så mye tid og penger på å slå seg opp på ost i utlandet.

Hadde det ikke vært bedre å få melkeprisen og osteprisen ned i Norge?

Konsernsjef Gunnar Hovland forteller at de legger et langsiktig perspektiv til grunn for satsingen i Irland, og at tapene og driften er viktig for den internasjonale satsingen.

Og så kan Hovland fortelle at det «går om å skape verdi til den norske bonden utenfor landegrensene i fremtiden».

Den norske bonden som helst vil gjemme seg bak tollmurer og produksjonsreguleringer.

Nå fortelles det eventyr fra skatteparadiset Irland.