Tirsdag 14. mars vedtok Europaparlamentet et direktiv om bygningers energiytelse. Direktivet innebærer sjokkregning for norske boligeiere. Eiere av boliger og næringseiendom vil måtte investere massivt i utskifting av vinduer, etterisolering og varmepumper.

– Vi anslår at regningen kommer på mellom 500.000 og 1,5 millioner kroner pr. bolig, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne til Finansavisen.

Tidligere har det vært foreslått at kun de 30 prosent dårligste boligene i Norge, med energimerking G og F måtte oppgraderes. Det endelige resultatet inkluderer også boliger som i dag har energimerke E. Alle må opp på energimerke D eller bedre innen 2033. 

Vi snakker da om at 65 prosent av norske boliger må oppgraderes. Og innen 2050 skal alle boliger og næringseiendommer være nullutslippsbygg.

– Fryktet dette

– Vi fryktet at dette ville komme. Flere aktører i Norge mente det ikke ville komme, sier DNB-analytiker Simen Mortensen til Finansavisen.

– Hva betyr dette for eiendomsverdier i Norge?

– Dette vil bety betydelige summer for eiere av boliger og næringseiendom i Norge. Det handler om isolasjon, utskifting av vinduer og varmepumper og lignende. Det kommer til å komme krav om utbedring, men om det kommer umiddelbart eller ved omsetning av boligen vet man ikke. Hvis det kommer ved omsetning vil det medføre en reduksjon av salgsverdien.

SOM FRYKTET: DNB-analytiker Simen Mortensen fikk resultatet han hadde fryktet, men vet ikke effekten for eiendomsverdiene utover at kostnaden blir skyhøy. Foto: Stig B. Fiksdal

– Hva med eiendomsaksjene?

– Vi må ha mer informasjon for å beregne effekten på aksjeverdiene.

– Det er også ønske om at kredittinstitusjoner skal omfattes av det samme regelverket. Det kan bety at bankenes pantesikkerheter vil bli målt etter energiskalaen, sier Mortensen.

Hytter slipper fri

Direktivet har navnet «Energy Performance of Buildings». Med krigen i Ukraina som bakteppe er målet å kutte behovet for energiimport, øke kvaliteten på boliger og senke energikostnadene i boliger.

Dette i lys av at EU-landene har brukt 700 milliarder euro i subsidier knyttet til høye energipriser. I meldingen fra EU-parlamentet heter det at alle næringsbygg skal nå energimerke D innen 2030, mens alle boliger skal opp på samme nivå innen 2033.

Fritidseiendommer er unntatt fra klimakravene. Det er også vernede bygninger og religiøse eiendommer.

Europaparlamentet ønsker å forenkle bruken av nye instrumenter til finansiering av renoveringen som må til.

Det er ikke klart hvordan klimakravene vil bli faset inn i Norge. Huseierne har tidligere gjengitt diskusjoner om at et viktig unntak for eneboliger vil kunne være at reglene først må være oppfylt fem år etter et salg, utleie eller annen overføring.

Elbilfordeler til hus

Morten Andreas Meyer vil ikke være med på at direktivet er et sjokk.

– Ikke for oss som har fulgt arbeidet i Brüssel. Men norske politikere har ikke vært tett på prosessen i Brüssel og forstår ikke hvor fort prosessen går. Det er en drive i EU for å gjennomføre det grønne skiftet som beslutningstagere i Norge ikke har forstått. Derfor kan vi komme på hælene i arbeidet. Huseierne har fulgt dette tett nettopp for å skjønne konsekvensene for norske boligeiere, sier han.

VIL HA ELBIL-fordeler: Generalsekretær Morten Andreas Meyer har beregnet kostnaden for norske boligeiere til mellom 0,5 og 1,5 millioner. Nå krever han elbil-fordeler til boligeiere. Foto: Huseierne

– Uavhengig av hvordan norske myndigheter forholder seg til Europaparlamentets bygningsdirektiv må myndighetene bidra til å få fart i energieffektiviseringen i boligmassen. Den enkleste måten å frigjøre fornybar energi er å energieffektivisere. Det krever store investeringer i utskifting av vinduer, dører, kledning og etterisolering, sier Meyer.

Regningen vil han fordele som et spleiselag med staten og foreslår direkte støtte med årlig ramme på minst én milliard kroner..

– Vi hadde ikke oppnådd utrulling av elbiler i Norge uten avgiftsfritak. Nå må dette tiltaket flyttes over på energieffektivisering av boligmassen.

– Tiltakene vil øke boligverdien og gi reduserte energikostnader, så her må også boligeierne tar en del av kostnaden. Men vi foreslår tidsbegrenset momsfritak for vinduer, dører, isolasjon og kledning, og et skattefradrag for håndverkertjenester knyttet til energieffektivisering, sier Meyer.