Det er et intenst arbeid i gang i alle mulige organisasjoner innen landbruket og i regjeringsapparatet for å øke toll og andre restriksjoner på importert mat. Budskapet og kravet, som også er nedfelt i Hurdalsplattformen, er at selvforsyningsgraden må økes til 50 prosent. Det høres så moderat og korrekt ut.

Men kravet er overoppfylt for lenge siden. Når (hvis) man skal se på selvforsyningsgraden må man se på et landbruksprodukt vi produserer i Norge og sammenligne med import av samme produkt. Hvor mye biff produserer vi i Norge og hvor mye biff importerer vi.

Her er det enkelt med en selvforsyningsgrad på 50 prosent. Ser man på landbruksprodukter som kjøtt, melk og korn, er trolig selvforsyningsgraden på 80-90 prosent. I hvert fall langt over 50 prosent.

Men tar man med (i nevneren) eksotiske produkter som bananer, appelsiner, ananas, avokado og lignende matvarer, så ser vel de fleste at selvforsyningsgraden må være null for disse varene. Norske bønder skal ikke produsere bananer i Tyssedal eller avokado i Kirkenes.

Skal man se på selvforsyningsgraden totalt, må man først ta ut (fjerne) fra statistikken alle landbruksprodukter man ikke produserer i Norge, og se på importen i forhold til den norske produksjonen (poteter mot poteter).

Da kan det kanskje ha en viss mening å snakke om selvforsyningsgraden. Problemet for landbruket er at målet om 50 prosent er nådd for lenge siden. Det er nok av norsk kjøtt, melk og korn.

Fordi selvforsyningsgraden angivelig er under 50 prosent, vil bøndene ta en rekke grep for å hindre importen. For eksempel å innføre prosenttoll i stedet for kronetoll (gir mye mer toll) og noen tenker seg, ut fra miljøhensyn (lang reise), å stoppe for eksempel avokado.

Selvforsyningsdebatten er en avsporing. Et smart slagord, uten mening.

At man i 2023 roper på mer toll er nesten utrolig. Norge lever jo av eksport.