Onsdag spredte den internasjonale bankuroen seg for alvor til Europa. Etter flere dager med fallende bankaksjer i de fleste land, ble handelen i flere europeiske storbanker onsdag stanset.
– Hvorfor skal ikke norske banker bli rammet av den pågående bankuroen, når handelen i flere europeiske banker nå er stanset?
– Norske og skandinaviske banker kan vise til en annen risikostyring og kapitalisering, og vil tåle en nedtur, sier rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets.
– Men spørsmålet er likevel hvordan dette oppfattes i markedene, medgir han.
– Vi ser at investorer ofte opptrer mindre rasjonelt, og det vil gi følger for likviditeten og risikoaversjonen. Nå opplever jeg at det er innslag av et finansmarked under stress som opptrer mindre rasjonelt.
– Kan få brems
Det må forventes å få konsekvenser:
– Hvis pengene sitter mindre løst, så går prisen på kapital opp, og det går ut over verdivurderingene av bankene, sier Knudsen.
– I neste omgang ender denne kostnaden opp i andre sektorer. Hvis bankvesenet får problemer, så får også andre problemer, og vi kan få en brems i realøkonomien.
Knudsen advarer derfor mot å vurdere fallet i markedsrentene under denne uroen som noe positivt.
– Mange tenker nok at synkende markedsrenter er godt nytt, men bak dette kan det være dårlige nyheter for bedriftene og husholdningene. Mer usikkerhet gir mindre risikovilje og mindre utlånsvilje i bankene, sier Knudsen.
Styringsrenten mindre opp
– Det kan bety at styringsrenten ikke skal så mye opp i Norge som man har trodd, men da blir trolig inflasjonen høyere. Det gir redusert kjøpekraft og økte spreader. Bankene blir mer forsiktige og eiendelene kan bli mindre verdt. Resultatet kan altså bli høyere inflasjon og lavere kjøpekraft.
Knudsen viser til at norske markedsrenter, som steg forsiktig igjen tirsdag, på nytt faller klart onsdag.
– Det er naturlig å henge det på fallet i bankaksjene og Credit Suisse-situasjonen.
Mer forsiktig ESB
Knudsen tror at de europeiske bankenes problemer vil bety mer forsiktig renteheving fra ESB torsdag.
– Uroen startet med regionalbanker i USA, og man har håpet at problemet ville forbli i USA, men så har dette blitt servert i Europa rett før ESBs rentemøte.
– Vil ESB med en renteheving på 50 basispunkter, som til nå har vært tydelig signalisert, forsterke bankproblemene i Europa?
– Hvis ESB hever med 50 basispunkter, så blir nok det oppfattet som litt unødvendig i denne situasjonen, tror Knudsen.
– Det er rom for å heve med 25 basispunkter, og samtidig peke på inflasjonen og varsle at ESB trolig vil fortsette med å sette opp renten, og varsle at de finansielle forholdene nå er strammet kraftig inn som en direkte følge av uroen.
