SCATC
Torsdag kom den noe overraskende meldingen om at grunnleggerne av Scatec, Scatec Innovation, hadde solgt 5,3 millioner aksjer til kurs 61 kroner gjennom et blokksalg i regi av ABG Sundal Collier. Equinor tar størstedelen av aksjen, og blir nå energiselskapets klart største aksjonær med over 16 prosent av aksjene.
Totalt la energikjempen 305 millioner kroner på bordet og fikk en rabatt på snaut 5 prosent sammenlignet med forrige sluttkurs.
Det fremgår også at Scatec Innovation vil sitte igjen med nesten 9 prosent av aksjene, og at det er en lock-up-avtale om at det ikke kan selges flere aksjer det nærmeste halvåret.
Det er uansett uaktuelt, ifølge Scatec Innovation-sjef John Andersen, som også er styreleder i Scatec:
– Scatec har i lang tid vært vår viktigste investering i porteføljen, og det vil den fortsette å være i overskuelig fremtid. Det står fast. Vi sitter fortsatt på Scatec-aksjer for rundt 1 milliard kroner.
Ønsket handlingsrom
– Er dere finansielt presset til å selge?
– Vi er opptatt av å beholde et visst handlingsrom til våre øvrige porteføljeselskaper. Vi ser at kapitalmarkedene er urolige og nervøse, med stor volatilitet. Det er samtidig noen veldig spennende muligheter i våre øvrige porteføljeselskaper, der vår tilstedeværelse er helt kritisk, sier Andersen.
Scatec-aksjen ble på toppen av ESG-bølgen for to år siden omsatt for rundt 400 kroner. Nå skjer nedsalget etter et kursfall på 85 prosent fra toppen.
– Begrunnelsen for det vi gjør ligger mer i de andre porteføljeselskapene, og de mulighetene som er der, enn isolert sett i Scatec. Men vi legger ikke skjul på at vi gjerne skulle gjennomført dette til en annen kurs, sier Andersen.
– Vi blir sittende igjen med 9 prosent av aksjene, så det er ingen tvil hva vi mener om selskapet. Vi har fortsatt veldig stor tro på Scatec.
Voldsom vekst
Andersen viser til at både Inflation Reduction Act i USA og de europeiske variantene Net Zero Industry Act og Critical Raw Materials Act skaper store muligheter for flere av selskapene til Scatec Innovation. Han trekker spesielt frem Norsk Titanium og Reetec, og til en viss grad også Norsun.
– Det er i disse selskapene vi ser størst vekstmuligheter på kort sikt. For eksempel skal Norsk Titanium tidoble omsetningen de neste tre årene, sier Andersen.
I Reetec hentet selskapet inn 1,2 milliarder kroner rett før jul. Selskapet er i dag i ferd med å bygge sitt første produksjonsanlegg for separasjon av sjeldne jordarter på Herøya.
– Reetec jobber med fremstilling av magnetmetaller som skal inn i elektriske motorer og vindmøller. Det er en satsing vi er godt fornøyd med og som skjer i to markeder med voldsom vekst, sier Andersen.
Stor solkontrakt
I midten av februar skrev Finansavisen at Norsun, som produserer monokrystallinske wafere i Årdal, hadde signert en avtale med Meyer Burger. Det er kjent at det sveitsiske selskapet skal investere rundt 400 millioner euro, eller cirka 4 milliarder kroner, til å bygge opp en solcelle- og modulkapasitet på 3 gigawatt (GW) i 2024. Den gangen sa Andersen:
«Dette kan bli en ganske stor kontrakt. Vi har ikke sagt noe konkret om verdien på denne avtalen, men i lys av Meyer Burgers ekspansjonsplaner, og EU-diskusjonene om grønn omstilling, kan det bli en veldig stor kontrakt».
Norsun har i dag en produksjonskapasitet på 1 GW. Det er bare en tredjedel av den kapasiteten Meyer Burger planlegger å ha på plass innen utgangen av neste år. Ifølge Andersen jobber selskapet med å øke kapasiteten videre.
«Hvor og når det eventuelt vil skje er vanskelig å si noe om nå. Det er for tiden krevende for norske industribedrifter å ta investeringsbeslutninger», sa Andersen, og la til:
«IRA gir veldig spennende muligheter for denne industrien. Vi vurderer nå helt konkret en videre ekspansjon i USA opp mot å investere i Europa. Vi er derfor veldig spente på hva europeiske politikere vil kontre med».
