Da Kristin Halvorsen var finansminister under finanskrisen i Norge for 15 år siden ble hun spurt om hjelp fra sitt islandske søsterparti. Hjelpen besto av ett stykk sosialøkonom fra Drøbak, Svein Harald Øygard, tidligere statssekretær i Finansdepartementet fra 1990 til 1994 under Sigbjørn Johnsen der oppgavene handlet om å bringe Norge ut av bankkrisen som herjet landet.

Øygard tok jobben, senket styringsrenten gjentatte ganger og tok på syv måneder grep for å justere makroøkonomien, sikre stabil pengepolitikk, justere statsbudsjettet og reetablere et finansielt system.

– Makan til idioti

Plutselig dundrer Øygards tredje krise fra California til Europa. Øygard mener det var fullt mulig å se den komme.

– Vi har lenge sett stadig mer superbelånte strukturer. Spillet har i noen år vært å ha minst mulig egenkapital og låne opp så mye som mulig. Oppkjøpsfond, eiendomsaktører og aksjeinvestorer har lånt billig i bøtter og spann slik at de har kunnet oppnå superavkastning på egenkapitalen, sier Svein Harald Øygard.

– Det samme gjelder hedgefond og rentefond. Mange finansielle alkymister har underholdt seg med slike strukturer, har tjent store penger, men også fått stor sårbarhet.

– Når det gjelder Silicon Valley Bank, så må jeg si at makan til idioti skal man lete lenge etter. Verdens største luringer i Silicon Valley klarer å gå konkurs på statsobligasjoner. Det er en prestasjon i særklasse. Når man kjøper lange statsobligasjoner – hvordan er det mulig å ikke ta med i kalkylen at rentene skulle opp? Det har vært varslet i årevis.

– Med økte renter falt verdien av lange obligasjoner, og plutselig ble statsobligasjoner en tidsinnstilt bombe, især kombinert med innskudd fra likeartede innskytere. Når dette kan skje så tidlig i løpet må vi virkelig være bekymret for hva annet som kan finnes der ute, sier Øygard.

– Samtidig er det utrolig det som skjer. Økonomien er ikke i resesjon, og sysselsetting er skyhøy. Det bobler for mye, ikke for lite. Så klarer man å få dét til å bli et finansielt problem.

– Det skaper muligheter

– Tror du flere banker blir rammet?

– Ikke nødvendigvis banker, men fond, hedgefond og investeringsfond. Her vil formuer tapes og skapes mens realøkonomien består. For dem som er inne i slike strukturer med belåning er verdier blåst. Det er et problem for dem det gjelder, men det skaper muligheter for de som kommer inn. Utfordringen er om tapene blir så store at det også rammer banker, byggefirmaer og lignende.

– Vi har en solid realøkonomi. Det er ikke resesjon, men høy sysselsetting. Bankkriser kommer med 10 prosents fall i BNP. Nå er vi rundt null. Det gjør at sentralbanker har fleksibilitet. Man må jo ikke øke rentene nå. Over tid må man det, men det er bare å se det litt an, sier Øygard.

– Er du sikker på at rentene må videre opp?

– Sentralbanksjefens jobbinstruks er punkt 1; å holde inflasjon nede, 2; å sikre sysselsetting, 3; å sørge for finansiell stabilitet, og 4; at det ikke skader å støtte kapitalmarkedet. Det siste punktet er minst viktig. Punkt 3 kan nå i en periode gis prioritet 1.

– Når Sverige har 12 prosent prisstigning må selvfølgelig sentralbanken ta knekk på den. Den underliggende pris- og lønnsveksten i USA er massiv. Det ser jeg i mitt virke.

Øygard er styreleder i Norwegian i tillegg til å være investor.

– Man snakker om lønnsøkninger hinsides det man har sett i USA på mange år. Indeksering av kommersielle kontrakter sniker seg inn som element, og da er man i gang. Man må ikke knekke inflasjonen i dag, men kan legge det på vent. Men man har ikke mye tid for inflasjonsforventninger sniker seg inn.

– Ris til egen bak

Foreløpig er bankkrisen løst ved å garantere for innskudd i Silicon Valley Bank og gi Credit Suisse lånetilgang i sentralbanken.

– Likviditetsstøtte er en klassisk sentralbankmekanisme som lender of last resort. Det betyr ikke at institusjonens sårbarhet er avklart. Du har gitt sentralbanken fortrinnsrett, og da blir det mindre til andre interessenter som obligasjonseiere og aksjonærer. Noen ganger holder det, men mange ganger går det ikke, sier Øygard.

– Har det ikke i mange år vært nok advarsler om for ekspansiv pengepolitikk?

– Jo, jeg kan ikke erindre at advarslene har vært så klare noen gang tidligere de siste 30 årene. Kombinasjon av spareoverskudd fra corona og stimulansepolitikk, likviditetsstøtte og nullrente i situasjon med tikkende latent inflasjon på grunn av problemer i leveringskjedene har vært god gammel ris til egen bak.

– Dette kombinert med ekstremt belånte strukturer der alle har trodd at dette ikke rammer meg. Når rentene da går opp, er det belånte strukturer som får trykket. Men det er ikke sånn nå at belånte strukturer driver realøkonomien. Det er mye mindre slik nå enn i 2008. Da var hele realøkonomien i Europa holdt oppe av en superboom i bygg og anlegg i land som Spania og løpende underskudd i landenes statsbudsjett. Dermed drev finanskrisen frem en kollaps i realøkonomien. Alle kriser har sin dynamikk.

– Formuer skapes og tapes. Det er viktig for dem som omfattes av det, men sentralbankene bør ha virkemidler tilgjengelig, og for den underliggende realøkonomien behøver det ikke å bety så mye at det går ut over folk flest.

– Norge har vært vanvittig

– Hva er Øygards medisin?

– Man kan ta et hvileskjær i renteøkningene, men jeg tror de må komme. Så får man dra et skille mellom det som er verneverdig og det som ikke er verneverdig. Dette kan bli brutalt. Sånn er kapitalismen.

– Hva var den største feilen?

– Det var tre store feil. For det første var man så utålmodige etter corona etter å komme i gang, og man hadde fått for stor tro på evnen til å finstyre – særlig i USA. Men også i Norge ble det pøst inn oljepenger etter alle kunstens regler.

– For det andre anså sentralbankene for lenge inflasjonen som en overgangsfase, og for det tredje handler det om at de underliggende økonomiske aktørene har tatt den helt ut ved å lage superbelånte strukturer.

– Når det gjelder Norge så har det vært vanvittig. Vi har kjørt på for lenge.

– Vanvittig?

– Ja, det har vært et latent inflasjonsproblem. 6 prosent inflasjon er veldig høyt. Midt i det har vi kjørt en stimulansepolitikk innen olje som øker investeringene opp til 200 milliarder kroner. Norges Bank prøver å holde i tømmene, men coronainitiativ vedtatt i mai 2020 løfter nå i 2023 og 2024 oljeinvesteringene sky high – mye høyere enn man klarer å kompensere ved å sette opp rentene, sier Øygard.

– Man kan diskutere hvor mye renteøkninger på 2, 3 og 4 prosent betyr når man tar prosentvis effekt av dette og ganger opp med konsumet. Så kan man se det mot stimulansepakkene på den andre siden – både gjennom statsbudsjettet i ti år og for oljeindustrien. Man har hatt én fot på gasspedalen og den andre foten på bremsen. Da ryker clutchen. Ola og Kari blør på grunn av renteøkningene. Men, de er et skudd i luften, siden Stortinget selv samtidig har økt inflasjonstrykket gjennom budsjettet og oljepakken.