Etter å ha svingt fra 50 basispunkter til under 25 basispunkter, snudde rentemarkedet opp onsdag og torsdag og priset inn 80 prosent sannsynlighet for at ESB ville heve renten med 50 basispunkter.
Det ble også utfallet torsdag. Under pressekonferansen etter rentemøtet hevdet ESB-sjef Christine Lagarde at det ikke var noen konflikt mellom målene om prisstabilitet og finansiell stabilitet.
Euroen styrket seg klart på rentebeslutningen, og kronen svekket seg mot markant mot de fleste valutaer.
– Trekker Norges Bank opp
– Legger ESB med denne hevingen og den påfølgende eurostyrkingen økt press på Norges Bank før neste ukes rentemøte?
– Ja, isolert gjør ESB absolutt det, mener seniorøkonom Dane Cekov i Nordea Markets.
– Høyere rente ute og kronesvekkelsen trekker Norges Banks styringsrente opp.
Cekov viser også til torsdagens rapport fra Norges Banks regionale nettverk:
— Selv uten at man tar hensyn til kronekursen tilsier utviklingen i norsk økonomi at Norges Bank bør heve sin rentebane. Så kommer kronekursen på toppen, og det er Norges Banks største hodepine, mener han.
– Hvis Norges Bank «tar en ESB» og setter bankuroen til side, og det er det enda bedre grunner for at Norges Bank gjør enn ESB, så kunne kronekursen tilsi en heving med 50 basispunkter fra Norges Bank neste uke. Jeg sier ikke nå at det vil bli utfallet, men hvis Norges Bank hever med 50 basispunkter, så er det på grunn av kronekursen, mener Cekov.
Venter nye hevinger
Valutastrateg Ingvild Borgen i DNB Markets mener ikke at presset på Norges Bank er økt.
– Jeg tror at Norges Bank hever med 25 basispunkter neste uke, uansett hva ESB gjorde nå.
– Betyr ikke den nye kronesvekkelsen at Norges Bank må ta enda hardere i?
– Denne rentedifferansen er allerede priset inn. Det er ventet at sentralbankene ute skal ende på en høyere rente enn Norges Bank.
Etter å ha guidet krystallklart på at renten ville bli hevet med 50 basispunkter både nå i mars og ved minst et par rentemøter til ved forrige rentemøte, var guidingen fra Lagarde mindre klar nå.
– Basert på det Lagarde sier nå, oppfatter jeg at ESB skal heve renten litt til, sier Borgen.
– Hun viser til at inflasjonen ligger an til å forbli for høy for lenge. Og hun sier også at hvis utviklingen blir slik ESBs prognoser viser, så har de en jobb igjen å gjøre, sier Borgen.
– Ikke så bekymret
– Slik vi vurderer konsekvensene av bankuroen i USA og rundt Credit Suisse, så er det vanskelig å se at effektene på realøkonomien blir så store at ESB ikke lenger har et inflasjonsproblem å bekjempe.
Etter å ha falt brått, steg DAX30-indeksen ganske raskt til oppgang under pressekonferansen.
– Hvis ESB ikke hadde hevet renten nå, og hvis Fed ikke hever renten neste uke, ville det skapt mer uro og usikkerhet. Da ville man spurt seg om hva de vet, som vi ikke vet. Det ville vært et tegn på at de var veldig bekymret for det som skjer, mener Borgen.
– Hevingen med 50 basispunkter er nesten et tillitssignal, og viser at ESB ikke er så bekymret at de avstår fra å heve renten.
Cekov mener at den nye, mer uklare, guidingen fra ESB er et kompromiss:
– Haukene fikk sitt med en stor renteheving, mens duene fikk gjennom mindre haukete signaler videre. Det er mer åpent hva ESB vil gjøre fremover, mener han.
Lavere inflasjon
ESB understreker at de makroøkonomiske prognosene rentebeslutningen er basert på var ferdige før bankuroen tok til.
«Disse spenningene gir ekstra usikkerhet rundt prognosene for inflasjon og vekst», medgir ESB.
ESB venter nå en inflasjon på 5,3 prosent i år, 2,9 prosent neste år og så 2,1 prosent i 2025. Dette er 1 prosentpoeng lavere inflasjon i år enn i forrige prognose fra desember.
Kjerneinflasjonen økte imidlertid videre i februar, og ESB venter nå 4,6 prosent i 2023. Dette er nesten et halvt prosentpoeng høyere enn anslaget fra desember.
Vekstprognosen er løftet til 1,0 prosent i år. De to kommende årene ventes en vekst på 1,6 prosent. Dette er noe svakere enn i desemberprognosen, først og fremst på grunn av effekten av rentehevingene.
