Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB mener at den svake kronen også har andre forklaringer enn bare urolige finansmarkeder, lavere olje- og gasspriser og rentedifferanser mot utlandet. Hennes «take» er også med på å forklare den svake svenske kronen.

– Både Norge og Sverige har veldig rentesensitive økonomier med høy andel av flytende lån. Dette gjør at boligmarkedene er veldig sensitive. Dette har vært ekstra tydelig i Sverige, der boligprisene har falt mye. Det gjør det vanskelig for sentralbankene i Norge og Sverige å følge tempo med ESB og Fed, fordi hvis Norges Bank og Riksbanken skal heve rentene like mye, så vil man ta knekken på økonomien, sier hun.

Historisk svak krone

Norske kroner er på sitt svakeste noensinne mot euro hvis man ser bort fra valutabevegelsene under coronakrakket i mars 2020. Én euro koster i dag 11,36 kroner, opp fra 10,64 kroner ved starten av 2023.

Kronen er også historisk svak mot amerikanske dollar. Én dollar koster 10,56 kroner, opp fra 9,88 kroner ved inngangen til året. For to år siden var den rundt 8,50 kroner.

Svenske kroner har også vært meget svake mot euro og dollar over tid, og spesielt de seneste to årene, da verden begynte å få et inflasjonsproblem.

– Når man ser på realrentene, er de mye lavere i Sverige og Norge enn man ser i Europa og i USA. Markedet tror at den norske og svenske realrenten vil holde seg i negativt territorium og forbli lavere enn i Europa, sier Dalstø og fortsetter:

– Riksbanken er i en vanskelig situasjon, og i enda større grad enn Norges Bank, med inflasjonen på den ene siden og boligprisene på den andre siden. Australia, der også realrenten er lav, har samme problem i forhold til høye boligpriser og rentesensitivitet.

Negativ realrente

En tabell utarbeidet av SEB viser realrentene i Norge og Sverige sammenlignet med enkelte andre land. Sverige har den laveste realrenten (styringsrente minus kjerneinflasjon) av landene, på minus 6,3 prosent. Norge har tredje laveste realrente med minus 3,15 prosent.

Dalstø tror den svake kronen i Norge og Sverige vil vedvare så lenge den høye inflasjonen vedvarer. 

– Den norske kronen trenger at vi får en global oppgangskonjuktur med høy risikoappetitt. Men ser vi fremover, er det kanskje vanskelig å se at dette skal skje på kort sikt. Med den bankuroen vi har i dag samtidig som sentralbankene kjemper et inflasjonsproblem, og risikoen for en resesjon øker, så er det en situasjon som ikke er positiv for den norske kronen, sier hun.

At høy gjeld blant befolkningen kan være en av hovedårsakene til den svake kronen var noe Pål Ringholm hintet om på Twitter i helgen, da han viste til at valutaene i Sverige, Canada, Australia, Norge og New Zealand (SCANN) har beveget seg ganske likt de seneste årene. Dette er fem land med høye boligpriser og derav relativ høy gjeldsbelastning i husholdningene.

Valutatradere bidrar også

Når det gjelder årets kronesvekkelse, er også feilslåtte valutahandler deler av forklaringen, ifølge Dalstø.

– Det har gått en hel del stop-losser i NOK/SEK. Det er et veldig tydelig sesongmønster i norske mot svenske kroner, der svenskekronen er sterk mot slutten av året, mens den norske kronen får en rekyl etter nyttår. Veldig mange valutatradere var posisjonert for dette.

Dette mønsteret ble i år brutt av en overraskende haukete Riksbanken i februar, samt prisfall for olje og gass.

– Dette har forsterket nedgangen i norske kroner, sier hun.

– Hva med den norske regjeringens skattegrep?

– Det er jo ikke positivt fordi det skremmer vekk internasjonal kapital. Men jeg tror ikke dette har vært avgjørende for den svake kronen.