– Det skjedde ingenting med kronekursen de første timene etter rentemøtet, konstaterer Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets.
– Og det er ingen stabil og sikker sammenheng mellom rentedifferanser og kronekursen, i hvert fall ikke over tid, hevder han.
– Skulle Norges Bank reddet inflasjonen gjennom styrking av kronekursen, måtte de hevet renten med 150–200 basispunkter mer enn de har i rentebanen nå. Vi snakker altså om en styringsrente på over 5 prosent, og det er ikke sikkert det ville hjulpet engang!
Andreassen viser til at norske kroner slett ikke er alene om en systematisk svekkelse de siste årene.
– Se bare på australske dollar. Vi snakker om en reprising av fossile aktiva. Verden, altså alle andre land, er blitt grønne, og det har gitt en enda svakere krone, sier han.
Utenlandsk kapitalflukt
– Jeg tror ikke at Norges Bank gjennom rentedifferansen vil klare å sikre en sterkere kronekurs over tid, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.
– Kronen er ikke svak bare fordi vi nå har omtrent null rentedifferanse mot ESB. På lengre sikt betyr de strukturelle endringene mer, som for andre råvaredrevne økonomier, sier han.
– Utenlandske investeringer i Norge har falt kraftig, og det er en viktig driver for at kursen mot euro nå er på 11-tallet, ikke på 7-tallet som for ti år siden.
Martinsen mener ikke at en raskere norsk renteoppgang ikke vil ha effekt.
– Men det løser ikke de langsiktige problemene, og man må i hvert fall ikke stirre seg blind på rentedifferansen.
Martinsen peker på at Norges Bank varsler klart at en svakere kronekurs enn ventet vil gi høyere norsk rente.
– Er de villige til å risikere en svakere økonomi, slik at de kanskje blir tvunget til å kutte renten mer senere, spør han.
Tviler på styrking
– Norges Banks prognose viser en sterkere krone fra sommeren. Tror du på det?
– Selv om vi ender på omtrent samme rentenivå som ESB, er de strukturelle tendensene i norsk økonomi fortsatt negative, særlig mot USA. Det taler for at likevektskursen er svakere om fem år enn i dag, tror Martinsen.
– Historikken går mot Norges Bank, mener seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
– De knytter styrkingen til at vi blir kvitt noe av markedsuroen som er nå, og som har bidratt til å svekke kronen. Det er plausibelt, men Norges Bank har lenge tenkt ganske likt rundt hva som er reell likevektskurs, og det ser ikke ut som markedet bryr seg om det, konstaterer Aamdal.
Kan bli selvforsterkende
– Det er krefter som kan trekke kronen sterkere, blant annet at Norges Banks egne kronesalg vil bli mindre utover året. Utfordringen er om Fed skulle fortsette å heve renten, slik at aksjemarkedet knaker til høsten. Det har typisk gitt en svakere krone, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets, som ikke tror sentralbanken er veldig trygg på sin kronekursprognose.
– Med norsk lønnsvekst på vei opp og inflasjonen langt over målet, kan kronesvekkelsen på toppen bli selvforsterkende. Og hvis Norges Bank ikke svarer på svekkelsen, kan markedet få for seg at sentralbanken ikke bryr seg, og da kan vi virkelig få en svak krone, frykter Olsen.
– Skatteflukt betyr lite
– Ida Wolden Bache ville ikke svare veldig klart på om Norges Banks daglige kronesalg, investorflukt fra Norge eller høyt gjeldsnivå har bidratt til den svake kronen. Hva tenker du?
– Utflyttingen betyr nok veldig lite. Skatteendringene har heller ikke veldig stor betydning, selv om enkelte endringer i år nok har slått ut. Også andre valutaer, hvor skattene ikke er endret, har hatt betydelig svekkelse, sier Aamdal.
– Over tid har ikke de daglige valutatransaksjonene betydning, men de kan ha det på kort sikt. Norges Bank har brukt tid på å endre kronesalget i takt med oljeselskapenes kronekjøp, og i år kjøper oljeselskapene mindre kroner, mens Norges Bank fortsatt selger mye. Slike timingproblemer kan gi utfordringer, og det kan gi langvarige konsekvenser hvis det skjer samtidig med at kronen er i en svekkende trend.
