De gode nyhetene: Norsk næringsliv går som en kule. Inntektene renner inn til staten og produsenter av olje, kraft og forsvarsutstyr. Norske banker har vesentlig høyere egenkapitalandel nå enn under finanskrisen for 15 år siden. Om norske banker skulle trenge å trekke gullkortet fra staten denne gangen så er også staten mye rikere enn for 15 år siden med et oljefond på 14.000 milliarder kroner eller 1.326 milliarder dollar. Norske banker merker den internasjonale krisen så langt mest gjennom økte innlånskostnader.
De dårlige nyhetene: Den neste store prøvelsen for bankene kommer før året er omme. Takstmenn som har levert anslag på næringseiendomsverdier til oljefondet sier det er ingen fall i markedsverdier. Det er selvsagt bare tull, men svært representativt for sektoren. Det er ikke tilfeldig at dette skjer fordi de største eiendomsfondene styres av Blackstone som også er store innenfor venture-fond og private equity-fond. Dette er tre av segmentene i økonomien som kommer til å bli mest nedjustert fordi et høyere rentenivå biter mest der boblene er blitt blåst alt for store.
De stygge nyhetene: Deutsche Bank har et fantastisk navn, men har ikke samme rolle for kunder i Tyskland som andre banker som låner navnet fra sitt hjemland som Bank of America, Danske Bank, DNB eller Swedbank.
Deutsche Bank har hatt et dårlig forhold til tyske investorer helt siden de sammen med Dresdner Bank og Goldman Sachs fikk 6 millioner tyske investorer til å kjøpe alt for dyre aksjer i Deutsche Telekom. Det ble brukt en formue til annonser gjennom aviser og TV. Alle tyskere føler seg lurt av Deutsche Bank og Deutsche Telekom, og det var de velstående som gikk på den største smellen. Alle tapte mye, og det er aldri blitt tilgitt av de eldre investorene som fortsatt sitter på pengene.
Investeringsbanker i land med store handelsoverskudd skal normalt ende opp med relative stabile forretningsmodeller. Deutsche Bank har ikke akseptert dette og har i stedet valgt å konkurrere globalt. Det har ofte endt med for mye risiko både med egenhandel, og med kundeforhold til utenlandske kunder.
Ett av problemene med UBS' kjøp av Credit Suisse er at Deutsche Bank mistet to alternative banker den kunne ha fusjonert med. Det hadde ikke blitt lett, men UBS endte med å berge Credit Suisse fra statlig overtakelse. UBS kunne ha vært Deutsche Banks nødhavn. Inntil et par år siden var tidligere Bundesbank sjef i Tyskland Axel Weber styreformann i UBS. Losen stod da klar om redningen var påkrevet.
Det største sykdomstegnet for tyske banker er at fintech-skallet Wirecard klarte å komme seg inn på DAX-40-indeksen, og oppnå en like stor markedsverdi som Deutsche Bank på 20 milliarder euro. Dokumentaren om den historien heter Skandal Wirecard og ligger på Netflix, den anbefales.
Den store testen for Deutsche Bank-aksjen kommer når krigen mellom Russland og Ukraina er over. Da får vi se hvor stor andel av innskuddene som blir flyttet på. Det skarpe fallet i aksjekursen på Deutsche Bank fredag er en indikasjon på at det er investorer som tror Deutsche Bank vil møte samme skjebne som Credit Suisse. En annen indikasjon på at det er problemer for Deutsche Bank er at den aktive investoren Marshall Wace tok en short-posisjon på 0,6 prosent i aksjen i dag. De fleste utenlandske investorer som shorter aksjer i Norge er kvantitative fond, som gjør det på bakgrunn av historiske regnskapstall, og ikke som Marshall Wace som gjør det på bakgrunn av informasjon investoren har mottatt.
Vi går nå inn i en nedgangskonjunktur der selskaper med forretningsmodeller som ikke har livets rett må restruktureres. Deutsche Bank har samme mulighet som Credit Suisse hadde til å vise at banken klarer å arbeide seg ut av knipen på egen hånd. De var på god vei før den store renteøkningen kom det siste året. Om det ikke går, er nedsiden stor for Deutsche Bank fordi det ikke er mange andre enn enn en statlig tysk bank som kan skru den fra hverandre, om det dukker opp store uventede tap på obligasjoner, derivater eller næringseiendomslån.