Hva ville Keynes ha sagt?
Ett prosentpoeng eller to i amerikanske rentekutt bør friskmelde de fleste banker, og bidra til å løfte aksjekursene på verdens børser.


En ny bankkrise truer USA. Regionale banker, som er livsviktige for mange småbedrifter, sliter nå tungt. De mister tillit, tappes for innskudd og har for lite egenkapital. Da de vanskelig kan reise ny egenkapital, må den hentes fra bedret forretningsdrift – i hovedsak ved dyrere utlån. Men slikt blir det mindre utlånsvolum og mer tap av. Veien fremover synes tornefull for hundrevis av USAs drøye 4.000 forretningsbanker.
Bakgrunnen til at bankene har havnet i et uføre, er at daværende President Trump i 2018 fikk gjennomført en kraftig deregulering av alt annet enn de største bankene. Mange av de frigjorte banker levde i symbiotiske forhold med investorer, som i sin tur sto for mye av den knoppskytingen som preget amerikanske næringsliv i koronatiden. Hemningsløs vekst i utlån var det blant annet i Silicon Valley Bank (SVB).
Flukt til de store
Men det er nettopp denne mangelen på forutsigbar kontroll som uroer innskytere, ansatte og bankens lånekunder. De som kan, flykter til de største bankene – som jo hele tiden har vært drevet under et regime for bankreguleringer som er minst like strengt som det vi har i Europa. De store vinner altså frem, på bekostning av de små.
Regionbanker er også mer avhengige av sitt nærmiljø enn de store landsdekkende finansinstitusjonene. Det er lett å kritisere disposisjonene til SVB, men hele Bay Area rundt San Francisco fikk en smell under nedkjølingen av teknologisektoren i fjor. Befolkningen i storbyen har falt det siste året, med en tilhørende nedgang i boligprisene på om lag 10 prosent siden i fjor sommer. Kontormarkedet i området har høye vakanserater. Mye av USAs vestkysten preges i disse dager av nedgangstider.
Siden problemene i bankvesenet både er systematiske og langvarige, bør myndighetene gripe til de tunge verktøyene i utrykningsbilen for å rette opp tilliten til bankene.
Regulering og renter
Disse verktøyene kan inndeles i to grupper. Reguleringer av hva vi kaller type «Macro Prudential»-reguleringer av kredittmarkedene, og de mer klassiske virkemidlene vi bruker til styring av konjunkturene – penge- og finanspolitikk.
Enn så lenge har amerikanske myndigheter grepet til direkte tiltak som å garantere alle innskudd i SVB. I Sveits valgte de å nulle spesielle fondsobligasjoner til Credit Suisse, som hadde klausuler som åpnet for nettopp dette tiltaket ved de verst tenkelige scenarioer. Men også sveitserne valgte å beskytte innskuddene. I begge tilfellene valgte man å maksimere tap for eierne av bankenes ansvarlige obligasjoner, noe som vil ramme bankenes tilgang til risikokapital resten av året.
Myndighetene har også gitt relativt dyre lån til bankene, mot skadeskutte obligasjoner i pant. En blandet fornøyelse. Ja, bankene får låne midler mot verdiforringet pant, men dessverre til en dyr penge. Slik blør nå amerikanske småbanker sakte i hjel.
1929, 2008 og nå
Det er vanskelig å være for sikker på hvor det bærer. Ikke for første gang. Den store økonom John Maynard Keynes ble overrasket av børskrakket i 1929. Han skjønte heller ikke alvoret i ukene etter at krakket inntraff. Tusenvis av amerikanske banker gikk over ende på begynnelsen av 1930-tallet. Ei heller forsto han hvordan svekkede finanser i USA kunne ramme Europa, og da spesielt de gjeldstunge tyske og østerrikske banksystemene. Som kjent trakk amerikanske banker pengene sine ut av Europa i kjølvannet av aksjekrakket på Wall Street i 1929, med tilhørende europeisk finanskrise to år senere.
Det ser ut til at dagens investorer frykter et lignende forløp. Det amerikanske rentemarkedet priser nå inn kraftige rentekutt i USA frem mot julen 2024. Ingen beroligende ord fra sentralbanksjefer/politikere har hittil fått investorene til å tro på noe annet enn at myndighetene vil feile i å begrense dagens krise med mindre de tyr til kraftige rentekutt.
Sverige Riksbank må sies å besitte en viss humoristisk sans.
Keynes var ikke siste mann som bommet med spådommer i krisetider. I 2008 tillot amerikanske og britiske myndigheter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende, med helt uante negative konsekvenser for verdensøkonomien. Sentralbanksjefen i USA den gang het Ben Bernanke. I høst fikk han Nobelprisen i økonomi. Sverige Riksbank må sies å besitte en viss humoristisk sans.
Hva skjer nå?
Med fare for å gjøre nøyaktig samme feil som mine falmede helter gjorde før, tror jeg det er gode muligheter for at vi nå er over det verste, så lenge kloke beslutninger tas. Trolig må det gis noen ekstraordinære garantier for å sikre tilliten til innskudd i amerikanske banker. USA må kutte rentene 1-2 prosentpoeng. Takket være fusjoner og oppkjøp, vil det over tid bli færre, men sterkere, banker i USA.
Hovedforskjellen fra krisene i 1929 og 2008 er at dagens bankkrise i USA er til gunst for de store globale bankene, som nå flommer over av innskudd på flukt fra mer usikre finansinstitusjoner. Midler som også vil flomme til Europa og Asia. Men i en ganske lang periode fremover vil det også være vanskelig for europeiske banker å reise risikokapital. Banker overalt må husholde med sine reserver. Så også i Norge.
Tror du på prisingen av den amerikanske rentekurven, er det imidlertid all grunn til å være optimist på aksjemarkedets vegne i tiden fremover.
2023 vil da bli et regime med mer «Credit Crunch» (med volumbegrensninger i utlån) enn «Credit Crisis», med konkurser i bankvesenet. Vi får en sulteforing av bankene og deres kunder, som først gir seg etter hvert som sentralbankene griper til tilstrekkelig store rentekutt. Tror du på prisingen av den amerikanske rentekurven, er det imidlertid all grunn til å være optimist på aksjemarkedets vegne i tiden fremover. Ett prosentpoeng eller to i amerikanske rentekutt bør friskmelde de fleste banker, og bidra til å løfte aksjekursene på verdens børser.
Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk
| 25. mars | Thomas Eitzen | Høye renter og innskuddsflukt |
| 18. mars | Harald Magnus Andreassen | Global finanskrise 2.0? |
| 11. mars | Kjetil Martinsen | Penger, ikke kreditt |
| 4. mars | Jørgen Gudmundsson | Er en grønn deal mulig? |
| 25. februar | Kari Due-Andresen | Hastverk er lastverk |
| 18. februar | Frank Jullum | Valutakrig 2.0 |
| 11. februar | Espen Henriksen | Når staten tar en femtedel av boligen og kaller det "forsiktig" |
| 4. februar | Marius Gonsholt Hov | Ned fra pidestallen |
| 28. januar | Kyrre Aamdal | Krevende balanse for den økonomiske politikken |
| 21. januar | Torbjørn Eika | Går det så det griner? |
