– Skal du skape noe nytt, må du fristille deg fra dagens løsninger, sier industridesigner Katinka von der Lippe, og legger til at hennes favorittord er «hvorfor?». Hun er vokst opp i et kunstnermiljø på Nesodden og er en del av en stor kunstnerfamilie.

54-åringens merittliste er lang. Hun skulle egentlig bli arkitekt, men et opphold i USA hvor hun i 1991 fikk følge undervisningen på University of Houston, Center for Space Architecture, endret utdanningsløpet.

– Vi tegnet alt fra månelandingsfartøyer til vannfangstsystemer på Sydpolen og en printmaskin som kunne bygge hus på månen av rigolitt. Jeg mener det er helt sannsynlig at vi kommer til å bygge hus på månen i fremtiden.

En måned etter at hun var ferdig på kunst- og håndverksskolen fikk hun jobb i Think. Designsjefen var der i 14 år.

– Vi møtte megamotstand, og jeg har kjørt elbil med alle norske politikere. Vi visste det ville komme, men vi var for tidlig ute. Samtidig skal det sies at Norge er verdens beste elbil-land mye på grunn av Think. Vi jobbet knallhardt med myndighetene og deres incentiver.

Von der Lippe har en kjepphest når det gjelder norsk produksjon og industri:

– Jeg mener at vi kan. Det som skjer når vi flytter ut produksjonen, er at vi mister kompetanse. Det handler om produktutvikling. Vi må ta vare på all kompetanse for å gjøre innovasjon mye raskere. Dessuten er det en klar fordel at vi snakker samme språk og har samme kultur.

Den ultimate designdrømmen

Etter Think begynte von der Lippe å jobbe for Bård Eker, og hun har en forkjærlighet for båter.

– Der er det lite plass, det er funksjonelt og estetisk. Båt er det ultimate å jobbe med for en industridesigner.

I sine syv år som designsjef i Eker Design designet hun alt fra båter og tannbørster til eltemaskiner.

– Så følte jeg at jeg måtte gjøre noe selv. Som industridesigner er jeg opptatt av produksjonslinjen og detaljer.

Von der Lippe har også sitt eget selskap Studio Ris. Der tegner hun også båter og jobber med Lift Ocean og Moen Marin. I den andre enden av skalaen samarbeider hun med Magnor Glassverk. I mer enn ti år har hun jobbet med landets fremste kokker og alt de bruker av fat, tallerkener og til og med optimalisering av konkurransekjøkkenet de bruker som trening til kokkekonkurransen Bocuse d’ Or.

Det var her hennes ideer med å revolusjonere rommet vi omtaler som kjøkken dukket opp; et rom som brukes annerledes enn før, men møblene har ikke forandret seg. Et EVI-kjøkken er sosialt, fleksibelt og inkluderende for alle, enten det er snakk om matlaging, arbeid eller avslapning. Og hun har fått god hjelp. Ikke bare av Terje Ness og Filip August Bendi, som nettopp tok hjem sølvet i Bocuse d’Or, men også veganske kokker, arkitekter, interiørdesignere, eiendomsutviklere, eiendomsutviklere og ingeniører til helt vanlige folk med hus og leiligheter.

– Våre kjøkken har for eksempel runde hjørner. Det er mer effektivt og minimerer faren for å skade seg. Vi tenker mer i retning av møbler, slik at opplevelsen blir like mye en stue eller et hyggelig, sosialt rom.

EVI har også grunnere skap og åpne skap og skuffer. Dette for å se hva du har og ha det du trenger, som kokkene uttrykker det.

– Jeg tror også det bare er et spørsmål om tid før hvitevarer kommer i 40 centimeters dybde. Dessuten har vi fokus på mye luft. Når du skal oppleve et rom, må du oppleve grunnflaten. Når du velger å fylle rommet med skap, velger du bort et bedre rom med god stemning. For hva er det vi egentlig trenger når vi lager mat? Hvor mye lagring er det egentlig behov for?

Digitale tvillinger

EVI kjøkken produseres lokalt på Jæren hos Haugstad Møbel. De ligger langt fremme og har digitalisert alle prosesser og jobber med digitale tvillinger, noe som er i ferd med å bli en del av norsk industri. De effektiviserer, reduserer kostnader og brukes til å lage bedre produkter.

– Industri 4.0 er ikke så komplisert som alle vil ha det til. Det kalles også masseprodusert skreddersøm.

– Hva er ambisjonsnivået?

– Vi åpnet showroom i Via Vika i februar i år, og har i overkant av 20 installerte kjøkken nå. Primært private kjøkken, men også restaurantkjøkken. Målet er å omsette for mellom 200 og 300 millioner kroner om fem år. På sikt skal EVI bli en stor, norsk, grønn eksportartikkel.

– Grønn?

– Haugstad Møbel følger null-inn-null-ut-prinsipp: ren energi, returordning på alle møbler og lokal energigjenvinning av det som til slutt må bli avfall. Vi har satset på høy kvalitet, som gir den største miljøgevinsten gjennom mye lengre levetid og flere livssykluser. I tillegg er det mulig å for eksempel redusere matavfallet gjennom vakuumering for å ta vare på råvarene lengst mulig. Når du har god oversikt over hva du har og tar godt vare på råvarene, blir det mye mindre svinn. Vi har også egne skap for avfall som gjør det lettere og mer oversiktlig å resirkulere alt.