I København sitter Peter Bardenfleth-Hansen. Han er i slutten av 30-årene og klar for å bytte karriere. Den store krisen får ham til å starte med blanke ark. De siste 15 årene har Bardenfleth-Hansen jobbet i serveringsbransjen. Men nå er det slutt.

I stedet sikter han seg bevisst inn mot elbiler, får kontakt med det som senere skal bli en av verdens rikeste personer og 15 år senere er han toppsjef for det børsnoterte ladeselskapet Zaptec.

Analytiker tror på salgsboost

Mye har skjedd siden Bardenfleth-Hansen kom inn i teknologi- og elbilbransjen. I Norge har bransjen eksplodert. I 2021 var to av tre nye personbiler i Norge elbiler, og i dag er det over 400.000 registrerte elbiler i landet. Som del av EUs klimasatsing, European Green Deal, skal det installeres en million ladestasjoner for elbiler og hydrogenbiler i Europa innen 2025.

Danske Bardenfleth-Hansen skal ha noe av æren for utviklingen.

I en årrekke har han vært i bresjen av Teslas satsinger på elbiler i Norge, men nå har han beveget seg fra selve bilene til å bygge infrastrukturen rundt.

For tre år siden kom han inn som styremedlem i Zaptec, og i april i fjor tok han over som adm. direktør, etter at Anders Thingbø sluttet på dagen i februar.

– Min oppgave er å finne ut av hvordan vi skal gjøre Zaptec til et internasjonalt konsern, sier Bardenfleth-Hansen.

Den siste tiden har konkurrenten Easee vært i hardt vær. I februar ble det kjent at det svenske Elsäkerhetsverket vurderte å stoppe salget av elbilladere fra norske Easee, fordi de mener det er feil og mangler i noen av produktene deres. Og i mars ble det vedtatt et omsetningsforbud i Sverige for to elbilladere fra den norske produsenten Easee. Ladeselskapet mener derimot at laderne er lovlige og trygge.

Salgsforbudet har fått konsekvenser i Norge. 40 prosent av de ansatte i Norge skal bli permittert som følge av salgsforbudet i Sverige, og strømselskapet Tibber er blant dem som har pauset salget av ladere som følge av nyheten.

– Situasjonen til Easee er selvfølgelig ikke positivt for bransjen, selv om vi kanskje selger noen flere ladere. Denne situasjonen kan gjøre noen kunder skeptiske til alle i ladebransjen. Hvis vi ikke har tillit hos forbrukerne kan det resultere i at de prioriterer å ta diesel- eller bensinbilen fremover, sier Bardenfleth-Hansen.

Da det ble kjent at Easee risikerte salgsforbud, sa ABG Sundal Collier-analytiker Petter Nystrøm til sine kunder at et forbud for Easee i Sverige sannsynligvis kan gi salgsboost for Zaptec. ABG Sundal Collier er det eneste meglerhuset med aktiv dekning av Zaptec. Anbefalingen sier kjøp, og kursmålet er på 45 kroner.

– Denne tematikken er noe vi har brukt mye tid på. Vi jobber mye med at produktene våre skal være godkjente før vi går ut i markedet. Etter min oppfatning er det ikke nødvendigvis noe galt med teknologien til Easee, men situasjonen de står i er et skrekkeksempel på at man plutselig mangler noe. For vår del kaller vi oss gjerne ladebransjens Volvo. Det er kanskje ikke supersexy, men vi fokuserer på kvalitet og sikkerhet, forteller Bardenfleth-Hansen.

Aksjen har falt over 20 prosent

Zaptec ble først børsnotert på Merkur Market, i dag Euronext Growth, i oktober 2020. I desember i fjor ble selskapet overført til hovedlisten til Oslo Børs. Under noteringen i 2020 hadde selskapet en aksjekurs på ti kroner. Deretter skjøt den i været, med en all-time high på 68,50 kroner per aksje i februar 2021. 

Men det siste året har kursen falt 25 prosent. I dag ligger aksjen på 34 kroner, og selskapets markedsverdi er på 2,97 milliarder.

– Aksjekurser er vanskelige å forholde seg til fordi de er i konstant bevegelse, og ofte er det følelser og reaktive impulser som driver prisen. For oss er det viktig å tenke langsiktig og holde stø kurs med vår nedfelte strategi. Det lønner seg og gir resultater i lengden.

Senest i februar kjøpte Bardenfleth-Hansen aksjer i Zaptec. Nå har han totalt 200.000 aksjer og 100.000 aksjeopsjoner i selskapet.

– Ja, hvem er denne dansken? Sier Bardenfleth-Hansen og smiler fra andre siden av bordet.

Han er ikledd svart, minimalistisk genser med høy hals. Antrekket minner om slik andre teknologisjefer har gått kledd før han. For eksempel Steve Jobs.

Bardenfleth-Hansen sitter i femte etasje av en klassisk bygård i Nedre Slottsgate i Oslo sentrum. Her har ladeselskapet Oslo-kontoret sitt, mens hovedkontoret ligger i Stavanger. Der det hele startet.

Det er over ti år siden teknologiselskapet Zaptec startet opp i oljebyen.

– På det tidspunktet handlet det slett ikke om elbilladere. Zaptec var et spennende selskap som utviklet tech og hadde masse fantastiske planer, men det var jo ingen inntekt. I 2017 begynte de å satse på ladere til elbiler, forteller Bardenfleth-Hansen.

Siden den gang har det vært fullt fokus på det. Først satset de på Norge. Deretter begynte snøballen å rulle. I dag er Zaptec et av de ledende selskapene i verden innenfor produksjon av smarte elbilladere.

Startet i serveringsbransjen i London

Men det er ingen selvfølge at mannen i sjefsstolen skulle være Bardenfleth-Hansen. Han begynte karrieren i en helt annen verden. Etter at han fullførte skolen i Danmark dro han til Italia for å stå på ski, forelsket seg og flyttet til London på grunn av kjærligheten. Der begynte han på jusstudiet.

– Drit i jus, tenkte jeg etter hvert. Og plutselig havnet jeg i serveringsbransjen. Jeg var 23 år og bodde i London på begynnelsen av 90-tallet. Det var veldig gøy.

Noe trakk han likevel mot hjemlandet og etter noen år bestemte Bardenfleth-Hansen seg for å flytte hjem til Danmark.

– I 1998 åpnet jeg den aller første vinbaren i Danmark. Det var veldig spennende, men også vanskelig. Jeg var på dypt vann. Bare i tjueårene, og plutselig måtte jeg lære meg alt om forretninger.

Han solgte vinbaren i 2005, men fortsatte å åpne egne barer, nattklubber og restauranter. Til slutt valgte han å forlate utelivet i den danske hovedstaden.

– Jeg fikk mitt første barn i 2001 og var i begynnelsen av 30-årene. Det var tungt med så mange sene netter. Det fungerte ikke i lengden, kombinert med å være en familiefar, utdyper Bardenfleth-Hansen.

Fikk jobb av Elon Musk

Og så kommer finanskrisen. Unge Bardenfleth-Hansen ser på den økonomiske krisen som en mulighet til å prøve noe nytt. Han forlater serveringsbransjen, hvor han har jobbet i over ti år.

– Nå skal jeg ut, tenkte jeg. Enough is enough. Jeg hadde brukt ti år av livet mitt på å gjøre ting jeg synes var gøy, og å fokusere på meg selv. Det var på tide å skifte fokus, forklarer Bardenfleth-Hansen.

Han går tilbake til skolebenken for å gi jusstudiet en ny sjanse i 2008. Denne gangen på Københavns Universitet. Samtidig utvikler han en voksende interesse for elektriske biler, som på den tiden var en svært smal nisje og en veldig liten bransje. Tesla var en startup og hadde akkurat laget sin første prototype. Bardenfleth-Hansen hadde ingen erfaring fra bilindustrien eller teknologibransjen, men satte seg likevel et mål om å komme på innsiden av Tesla.

– Elon Musk hadde tjent masse penger og etablert seg, men det var jo ingen som kjente til ham. Tesla hadde rundt 20 ansatte og var helt i startfasen. Men jeg var sikker på at elbiler skulle bli fremtiden. Innovasjonen rundt elbilene drev meg. Jeg var ikke veldig miljøbevisst den gangen, og var vel egentlig mer selvsentrert. Men jeg ville gjøre en forskjell, forteller Bardenfleth-Hansen.

En rekke tilfeldigheter og bekjentskaper gjorde at han kom i kontakt med Elon Musk, og fikk muligheten til å gjøre noen frilansjobber i Danmark for den amerikanske gründeren. Det førte til at Tesla åpnet en butikk i København i 2010.

– Jeg måtte velge mellom jus og Tesla, og enda en gang endte jeg med å tenke «drit i jus». Dermed ble jeg den første faste ansatte i hele Norden for Tesla.

I København lå butikken rett ved havnen, hvor danskebåten gikk til Oslo. Peter tok med en Tesla på skipet til Norge, viste den frem til norske kunder og tok skipet tilbake igjen.

– Raskt fant vi ut at det var i Norge vi skulle satse. I Norge kunne man spare både tid og penger med elbil, med enda flere intensiver enn i Danmark.

I Tesla ble Bardenfleth-Hansen sjef for Tesla i Norge. Deretter regionssjef for Norden. Og til slutt fikk han rollen som Teslas forretningsutvikler for Europa, Midtøsten og Afrika.

Familien flyttet fra sted til sted

53-åringen vokste opp i en familie som ofte var på reise- og flyttefot. Faren var dansk, moren kanadisk og bestefaren italiensk. I en årrekke jobbet faren i Det Norske Veritas og tok med familien fra land til land.

– Foreldrene mine var utstasjonert alle mulige steder på grunn av min fars jobb. Da jeg kom til verden var de stasjonert i Italia, så jeg er faktisk født der selv om jeg ikke føler meg så italiensk.

Bardenfleth-Hansen beskriver oppveksten som internasjonal. Familien bodde blant annet i Polen og Hellas.

– Jeg har egentlig aldri hatt en sterk følelse av hva som er opphavet mitt. Men jeg har jo et dansk pass, og i dag bor foreldrene mine i Danmark. Jeg vil ikke si at jeg er rotløs, men det har gitt meg et globalt syn hele oppveksten. Mine grenser stoppet ikke ved byporten eller landegrensen.

Selv har karrieren til Bardenfleth-Hansen også tatt ham fra sted til sted. Den begynte i London, og da han jobbet i Tesla reiste han mye til store deler av Europa, Midtøsten og Afrika. Han hadde lange opphold i blant annet Japan og Jordan.

I mange år har Bardenfleth-Hansen også pendlet mellom Norge og Danmark. Det gjør han fortsatt, selv om han har kjæreste og fire barn som bor i Danmark.

– Den yngste er kun to måneder gammel. Jeg skal fly hjem til København om et par timer. Jeg har ingen fritid lenger. All tiden jeg ikke er på reise er jeg hjemme hos familien, sier toppsjefen og smiler.

Ville satse som styreproff

I 2019, etter ti år i Tesla, valgte Bardenfleth-Hansen å forlate den amerikanske bilprodusenten.

– Jeg følte at oppdraget mitt i Tesla var fullført etter så mange år.

Han gikk til startupen Streetscooter, et datterselskap av det tyske selskapet Deutsche Post DHL, som utviklet elektriske varebiler og lastebiler. Bardenfleth-Hansen hadde ansvaret for å få selskapet til å vokse.

Men kort tid senere forlot Bardenfleth-Hansen stillingen igjen.

– Under pandemien skulle Deutsche Post selge selskapet, og da takket jeg nei til å bli med videre. I stedet tenkte jeg å bygge en karriere som styreproff, utdyper Bardenfleth-Hansen.

I dag sitter han i styret til Evyon, som jobber med gjenbruk av batterier. Han har også vært i styret til svenske Cake som utvikler elektriske motorsykler, programvareselskapet Monta, Volta Trucks som utvikler elektriske lastebiler og det utslippsfrie taxiselskapet Viggo.

Planen om kun å satse som styreproff ble derimot lagt på is da jobben i Zaptec dukket opp i fjor, og i april 2022 ble det kjent at Bardenfleth-Hansen skulle ta over.

Omsetter for over 700 millioner

I 2021 omsatte Zaptec for 489 millioner kroner, med et overskudd på 8,2 millioner – opp fra 220 millioner året før.

– I fjor fikk vi en omsetning på 760 millioner. Veksten vår var på 55 prosent, som andre selskaper hadde klappet i hendene for, men det var ikke helt så høyt som jeg gjerne ville hatt det.

– Hva er årsakene til det?

– 2022 var et interessant år med masse utfordringer. Den første store utfordringen kom jo selvfølgelig den 24. februar med invasjonen av Ukraina. Det satt rystelser gjennom hele Europa. Så kom det komponentmangel i Asia, som gjorde at vi ble nødt til at lukke fabrikken vår i en hel måned. I tillegg har det vært ulike geopolitiske og makroøkonomiske situasjoner som har gjort det vanskelig, utdyper Bardenfleth-Hansen

I dag har Zaptec datterselskaper i Tyskland, Sveits, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Italia og Nederland.

– En klar del av strategien fremover blir hvordan vi skal gå inn i USA.

Nå er 70 prosent av omsetningen til Zaptec utenfor Norge.

– I 2023 skal vi også satse mer på Tyskland, England og Frankrike. Men det krever mange ulike sertifiseringer. Mange tror at landene under EU er et harmonisert, enkelt marked. Men slik er det ikke. Det er et virvar av forskjellige regler som det er vanskelig å navigere i, mener Bardenfleth-Hansen.

– Hvordan ligger andre land an med elektrifiseringen i forhold til Norge?

– Resten av Europa er mellom fire og seks år bak Norge, men Norge var jo et foregangsland. Det går alltid raskere å komme etterpå.