Fredag presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) den såkalte fondsmeldingen – en årlig gjennomgang av Statens pensjonsfond.
Statens Pensjonsfond Utland, også kalt Oljefondet, har i dag adgang til å investere i unotert eiendom og infrastruktur for fornybar energi, men har ikke adgang til å investere i unoterte aksjer.
Nå ber Finansdepartementet Norges Bank om å drøfte ulike sider ved unoterte aksjer.
«Sverdruputvalget drøftet på et overordnet nivå ulike sider ved unoterte investeringer. I sitt høringsinnspill viser Norges Bank til at en stadig større del av den globale verdiskapingen skjer i selskaper som ikke er børsnoterte. Banken er i brev 27. mars 2023 bedt om å utrede ulike sider ved unoterte aksjer som grunnlag for departementets vurdering av dette spørsmålet», heter det i fondsmeldingen.
Kritisk professor
Finansprofessor Karin S. Thorburn ved NHH synes det er «ok» at regjeringen ønsker en utredning, men mener at Finansdepartementet ikke bør tillate Oljefondet å investere i unoterte aksjer.
– Det finnes ingen støtte i vitenskapen som tilsier at man får mer risikojustert avkastning ved å gå inn i unoterte aksjer. Det er noen som viser til at unoterte selskaper har hatt høyere absolutt avkastning i enkelte perioder, men det er med en mye høyere gjeldsgrad enn for de noterte, sier hun.
I tillegg er det vanskelig å vurdere verdiene til private selskaper utover det selskapene selv rapporterer. Dessuten vil det ifølge Thorburn øke kostnadene til fondet voldsomt. Hun mener også at det er en «myte» at en stadig større del av verdiskapingen skjer utenfor børs.
– Antallet børsnoterte selskaper har minket de siste 25 årene, men markedsverdien av de børsnoterte selskapene har i samme periode blitt dobbelt så stor. Og det er jo markedsverdien som speiler verdiskapingen, sier hun og fortsetter:
– Hvis man ønsker mer avkastning i Oljefondet, er den beste og billigste måten å øke aksjeandelen enda mer. Det er gode grunner til at man ikke har tillatt investeringer i unoterte aksjer tidligere. Man burde være mer forsiktige med folkets penger ved å holde seg til noterte selskaper med regulerte børser, sier hun.
Forvaltning i Tromsø
I fondsmeldingen kom det også frem at departementet har vurdert om Folketrygdfondets aktive forvaltning bør justeres. Konklusjonen departementet landet på er at de er fornøyde med avkastningen i Folketrygdfondet, og at de legger opp til å holde rammen for avvik fra referanseindeksen uendret på 3 prosentpoeng.
I fjor varslet regjeringen et mål om å opprette en ny enhet for statlig kapitalforvaltning i Tromsø. Nå har dette arbeidet tatt et steg videre ved at departementet har bedt Folketrygdfondet utrede et mulig oppsett av en kapitalforvaltningsenhet i Tromsø med Folketrygdfondet som forvalter.
Finansdepartementet ber om utredning av både unoterte og noterte markeder. Folketrygdfondet var representert i en arbeidsgruppe som høsten 2022 anbefalte at enheten i Tromsø skulle ha unoterte selskaper som investeringsunivers, og at enheten skulle ligge under Nærings- og fiskeridepartementet.
– Vi ser på dette som en tillitserklæring til Folketrygdfondet som forvalter og kompetansemiljø, og skal klare å levere et godt svar til Finansdepartementet innen fristen 15. september 2023, sier adm.direktør i Folketrygdfondet, Kjetil Houg.
