Det går nå ikke en eneste dag uten at bøndenes egen avis, Nationen, har en eller flere artikler om hvordan bøndene skal få en inntekt på nivå med resten av oss (gjennomsnittsnordmannen).

Jordbruksoppgjøret i fjor var det beste eller største i historien, med 11 milliarder kroner til bøndene, men de syter og klager like mye som før. Dette fordi bøndene angivelig fortsatt ligger langt bak oss andre når det gjelder inntekt.

Fjorårets oppgjør skulle gi 40.000 kroner til opphenting og utjevning, men det er visst ikke noen av bøndene som har merket noe som helst. Dette skyldes at bøndene ikke blir enige om noe som helst heller.

De hevder at de bare tjener rundt 200.000 kroner per årsverk, mens gjennomsnittsinntekten ellers ligger rundt 600.000 kroner. Det ser ikke bra ut, men så er det ikke sant heller.

Få bønder driver i dag bare med matproduksjon. De har inntekter fra skog, utleie, snemåking og mye annet, og da skyter inntekten i taket. Det er i hvert fall ikke vanskelig å finne gårder med 400.000, 500.000 eller 600.000 kroner i inntekt per årsverk. På den annen side er det visstnok bare en tredjedel av gårdene som har positiv ligningsinntekt.

Og det vil alltid være slik at storfebøndene gjør det bedre enn sauebøndene, mens grisebøndene gjør det bedre enn melkebøndene. Melk er det mer enn nok av.

Professor Ola H. Grytten ved NHH skulle se på inntektene i jordbruket, men bøndene liker ikke tallene. De ser nemlig ganske bra ut. Bøndene, som er selvstendig næringsdrivende, klarer heller ikke å bli enige om deres nettoinntekt (vederlag til arbeid og kapital) skal beregnes før eller etter fradrag av renter.

Man skulle tro at inntektene skal beregnes etter kapitalutgifter, men slik er det ikke.

Da blir inntekten egentlig for høy, for renter er jo driftskostnad det også, men ekspertene mener det er så vanskelig å skille mellom private renter og driftsrelaterte renter, så de tviholder på et inntektsbegrep (vederlag) til arbeid og kapital.

Og gjør man som professor Grytten, og bruker alle bønders ligningstall, så blir disse så forskjellige fra driftsgranskningene i jordbruket, at man ikke vet hva man skal stole på.

Man blir åpenbart ikke rik av å drive en gård, men det er et stort spillerom for å tjene godt også.

Samfunnet, det vil si skattebetalerne, gir også rikelig til bøndene. Statens totalbudsjett er på 30 milliarder kroner, og det er temmelig nøyaktig 38.000 bønder (årsverk), slik at det blir rundt 800.000 kroner på hver. Fjoråret gav bøndene nesten 300.000 kroner til hver, som gikk til drift, gjødsel, pristilskudd, arealtilskudd og mye annet. Bøndene krever det samme i år.

Men hvis bøndene får like mye i støtte, hvert år, og dette beløpet er likt eller større enn inntekten, så må man kanskje spørre om det er noen vits i å drive landbruk i Norge.

Staten kan skrive ut sjekkene, og bøndene sitter igjen med like mye uten å løfte en finger.

På toppen betaler norske forbrukere nest mest i verden (Sveits ligger øverst) for matvarene.

For oss blir det da rart at bøndene skriker om penger for å tjene likt med lønnstagere som betaler moroa via skatteseddel og høye matvarepriser.