Beskatningen av børsnoterte aksjer er snillere i dag enn den var for ti år siden. Eiendom har blitt mye verre.
– Jeg tror man i 2013 fortsatt var i en slags skatteeufori over skattereformen fra 2004 til 2006, som opphevet delingsreglene og innførte blant annet fritaksmodellen, sier skatteadvokat Finn Eide i Haver.
– Den skattbare formuen var også betydelig mindre, slik at de absolutte tallene man betalte skatt av var mindre. Når man ser det nominelle kronebeløpet man betaler i skatt så betyr det noe om man er god for 300 millioner eller 3 milliarder. Det nok mer belastende rent psykologisk – selv om man kompenserer for inflasjon.
– At det ropes høyere i dag enn i 2013 skyldes nok også at man over natten, det vil si på to år, reverserer åtte års skattelettelser. Det er nok mer brutalt enn den økningen som fant sted gradvis under Jens Stoltenberg fra 2005 til 2013.
– Endelig – dagens roping er nok til en viss grad også påvirket av den varslede monsterskatten. Jeg antar at en god del av de som flytter ut ville bli rammet hardt av den, sier Eide.
– 2013 var ikke halleluja
– Skattenivået i 2013 var ikke halleluja, påpeker skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen.
– I Stortingsvalget i 2013 gjorde Arbeiderpartiet sitt nest dårligste valg siden 1924 der en medvirkende årsak til Jens Stoltenberg tapte valget var at skattene var for høye. Det kritiske i skattedebatten var at vi da hadde en periode der formuesskatten ble oppfattet å være høy. Ved regjeringsskiftet fikk man innført en aksjerabatt som gradvis ga lavere skatt på arbeidende kapital. Da var det større forståelse for å opprettholde formuesbeskatning selv om kravet fra næringslivet var at den skulle fjernes, sier han.
Ommedal viser til Finansavisens beregning av den inntjening som kreves i et selskap for å betjene eierens aksjeverdi.
– Fra 2021 til nå er kravet til inntjening doblet. Begrunnelsen for reaksjonen nå er at det på en meget på kort periode har skjedd en veldig stor økning, slik Finansavisens regnestykker viser. I tillegg har du noen næringer, som eiendom og havbruk, der formuesgrunnlaget er økt betydelig over tid, sier Ommedal.
– Økt skattegrunnlaget
– Problemstillingen handler også om at det er skatt på bundet kapital, ikke likvide penger. Pengene til betaling av formuesskatt må de aller fleste hente fra bedriftene da formuen ikke representerer inntekter som er realisert slik at skatteyter har pengene tilgjengelig. Kapitalen er normalt bundet i konkrete eiendeler eller kommittert for investeringsplaner.
– Formuen er verdier som ikke er likvide. Som regnestykket viser må du nå tjene det dobbelte som for kort tid siden, for å betale en skatt på noe som ikke er likvid.
– Grunnlaget for distriktsbedrifter med beregnede verdier på eiendommen kan også utgjøre mer enn virkelig verdi. Disse eiendommene har ofte lav eller ingen alternativverdi.
– Hva tenker du om at formuesgrunnlagene har økt uten at skattesatsene er senket?
– Det er hele fundamentet for reaksjonene. Vi kan være faglig enige om at dersom man skal ha formuesskatt, så er det samfunnsøkonomisk riktig at grunnlaget er mest mulig likt slik at man ikke får vridninger. Men når man har økt skattegrunnlaget for formuesskatten og samtidig økt satsene, så synes det å være en smerteterskel som er overskredet, sier Ommedal.
