Da regjeringen lanserte en ny ordning for strømstøtte, kalte de tiltakene for kraftfulle. Når vi nå leser resultatet, kjenner vi oss ikke igjen i den beskrivelsen.

Regjeringens foreslår å endre beregningen av strømstøtte fra en gjennomsnittspris per måned til å basere seg på spotprisen time for time i det prisområdet kunden tilhører. Den timesbaserte støttesatsen foreslås å øke til 90 prosent på priser over 70 øre/kWh. Dette vil vi sterkt advare mot fordi det både har kortsiktige og langsiktige skadevirkninger.

Markedet for smartere strømstyring kan stoppe helt opp. Det er svært uklokt når behovet for slike løsninger bare vokser

Tore Strandskog. Foto: Moment Studio

Kortsiktige skadevirkninger:

• Forslaget vil øke kraftetterspørselen og fjerne nesten all motivasjon til forbrukerfleksibilitet og energisparing. De kommende årene vil strømforbruket øke mer enn tilgangen. Vi går mot et kraftunderskudd i løpet av tre–fire år. Dette underliggende problemet vil isolert sett forsterkes av regjeringens forslag fordi etterspørselen ikke vil dempes av økte priser, som følge av økte tilskudd fra staten.

Langsiktige skadevirkninger:

• Hvis vi skal håndtere produksjon av kraft fra solcellepaneler og vind, trenger vi forbrukerfleksibilitet, både for å sikre stabilitet i kraftforsyningen og for å unngå å investere mer enn nødvendig i kraftnettet.
• Forbrukerfleksibilitet reduserer forbruket, eller fører strøm tilbake i nettet, i perioder med lav kraftproduksjon og lagrer strøm i perioder med høy kraftproduksjon. Det har gjort det mulig å spare mye penger ved å investere i nye teknologier som flytter forbruket til når det er billigst.
• Å øke støtten over 70 øre til 90 prosent vil fjerne opp mot 90 prosent av inntjeningen for slike løsninger. Markedet for smartere strømstyring kan stoppe helt opp. Det er svært uklokt når behovet for slike løsninger bare vokser.
• Det er ikke den økte satsen alene, men avregningen av strømstøtten time for time, som maskerer prissignalene, som i utgangspunktet skal bidra til å flytte forbruk fra høypristidspunkt til tidspunkt prisen er lavest.

Les også

Europeiske kraftpriser er kommet for å bli

Regjeringens forklaringer om at «krise og strømmangel i Norge» er årsaken til høye og sterkt varierende strømpriser i 2022, er helt grunnløse, skriver Jan Terje Langøen.

Nelfo mener regjeringen bør skrote høringsforslaget og heller fremme en modell for ny strømstøtte som finner en god balanse mellom å hjelpe folk med høye strømregninger, samtidig som forbrukerne beholder sterke insentiver for å gjennomføre tiltak som gir varig energisparing. I det lange løp tjener vi alle mest på det.

Tore Strandskog

Direktør for næringspolitikk i Nelfo (NHO)