Det er på det rene at kombinasjonen demokrati og frie markeder har sett bedre tider, mener forfatteren Martin Wolf.

Til daglig er han en av de viktigste økonomikommentatorene i Vesten, mer belest og poengtert enn de fleste. Financial Times-kommentatoren er hedret med en rekke priser.

Wolf beskriver forholdet mellom demokrati og kapitalisme nærmest som et ekteskap. Det var kjærlighet ved første blikk. Hvetebrødsdagene ga vekst og utvikling. I dag er forholdet mer som et slitent, gammelt ektepar.

Skal forholdet fungere, er det avhengig av en hårfin balanse. Mellom penger og etikk, mellom offentlige og private tjenester og mellom individuell frihet og samfunnsansvar.

Verden mangler ikke eksempler på at demokratiet er i en dyp krise, skriver Wolf i «The Crisis of Democratic Capitalism».

Starten er best

Boken analyserer hvordan dette ekteskapet oppstod og hvorfor det er så skjørt i dag. Den viktigste og mest interessante delen ser på grunnleggende politiske endringer de siste tiårene og hvordan disse har bidratt til å gjøre suksessmodellen ustabil. Skal demokrati og kapitalisme fungere bra sammen, må makt være uavhengig av rikdom. Noe som sjelden er tilfelle.

Mens en klasse av selskaper og eiere over tid har høstet enorme overskudd med liten konkurranse, har klasser av samfunnet blitt hengende etter, både lav-inntektsgrupper og ufaglærte.

Det er særlig utviklingen av økonomiske og politiske eliter som får gjennomgå i boken. De har sviktet gjennom 40 år, derfor har vi fått regjeringer som er ledet av Boris Johnson og Donald Trump. Uten en selvbevisst, jordnær, kompetent og ansvarlig elite vil ikke et kapitalistisk demokrati fungere.

Bokens siste del er en drøftelse av hva som må være på plass for at demokrati og kapitalisme skal fortsette å fungere sammen. Dette er den kjedeligste og mest forutsigbare delen av boken. Her får vi høre om åpenbare elementer som mindre ulikhet, sosial mobilitet, tilgang på gode jobber og andre goder. Wolf bruker også mye plass på å drøfte borgerlønn.

Relevant for oss

Norge og den nordiske modellen blir nevnt flere ganger gjennom boken, så selv om vi lever i et relativt sett sterkt demokrati er det mange deler av diskusjonen som er relevant også for oss her hjemme.

Wolf driver ikke utpreget svartmaling. Kombinasjonen kapitalisme og demokrati har produsert noen av de beste samfunnene vi har. Åpne samfunn med god vekst og høy grad av lykke.

Noen får mer plass enn andre i boken. Russlands Vladimir Putin, Kinas Xi Jinping, Ungarns Viktor Orban og Tyrkias Erdogan får selvsagt æren for å være blant de som har bidratt mest til å undergrave demokratiet.

Boken blir nok ikke vårt heteste lesetips for 2023. Årsaken er at det rett og slett blir for mye av alt. Hvert tema skal drøftes i detalj, på over 400 sider.

Men hvis du virkelig brenner for å utforske hvorfor demokratiet mange steder ser ut til å gå opp i limingen, er det bare å sette av helgene i mai.