Det kan ikke være så veldig slitsomt å megle i årets lønnsoppgjør. Forhandlingene, med riksmegler Mats Ruland, startet klokken 10.00 fredag og skulle være avsluttet natt til søndag klokken 24.00. Partene, NHO, LO og YS, ble, som ventet, ikke enige på denne korte tiden, og søndag formiddag (når dette skrives) er intet avklart.

Riksmegleren sier at «vi er i en alvorlig situasjon.» Det er ingen bevegelser i standpunktene.

Det eneste nye er at LO-leder Peggy Hessen Følsvik tok en spansk en. Klokken 02.00 til søndag varslet hun at nye 15.500 vil bli tatt ut i streik hvis forhandlingene ikke fører frem.

At dette skjedde midt på natten skal visstnok være for å straffe NHO for lite imøtekommenhet.

Dermed kan det bli (ble det) 38.000 i streik fra søndag, pluss 1.441 fra YS.

Peggy Hessen Følsvik tok en spansk en

Det vi vet er at partene legger til grunn en prisvekst på 4,9 prosent i år, noe som trolig er altfor lavt, og krever LO 5 prosent, blir det (på papiret) reallønnsvekst.

Det er så usikkert at LO trolig har krevd 5,5 prosent, og da ender oppgjøret mellom 5 og 5,5 prosent. Det burde de klare å bli enige om. Finansavisen.no følger forhandlingene hele tiden søndag.

Samtidig som tariffoppgjøret startet, la Budsjettnemda for jordbruket frem sine tall som skal være grunnlaget for årets landbrukssoppgjør (ingen har flere eller bedre tall enn Budsjettnemda), og de forteller at bøndenes inntekter i fjor økte med hele 58.900 kroner, eller 14,4 prosent.

Dette er så bra at bøndene nekter å godta tallene. Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, sier at «økningen er i hovedsak luftpenger.» Han hevder at pengene ikke når bondens konto på noen som helst måte.

Det gjør de nok. Budsjettnemda for jordbruket jukser ikke.

Irritasjonen hos bøndene skyldes trolig at Budsjettnemda har regnet ut av inntektsøkningen for bonden i år bare blir 12.700 kroner, noe som tilsvarer en økning på 2,7 prosent.

Bøndene vil ha mer. Forhandlingene starter den 26. april og skal avsluttes innen 16. mai.

Bøndene kan ikke streike, men de kan true med helle melken ut foran Stortinget.

Ganske påfallende var det at NRK Dagsrevyen i forrige uke hadde to innslag om melkebønder, og det primære var slikkende kuer. «Jeg er forbannet,» sa en bondeleder.

Dessverre er det slik at melkeforbruket stadig faller og Tine tok 100 millioner liter melk fra norske bønder og gav dette til irske melkebønder som skal produsere Jarlsberg-osten på Irland.

Derfor har melkebøndene en dårlig fremtid, og det er melkebøndene som kommer dårligst ut i Budsjettnemdas tall. Lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, sier at melkeprisen må opp for å snu den negative utviklingen.

Det korrekte er at melkeproduksjonen må ned, og det må trolig melkeprisene også.

NRK Dagsrevyen kunne ikke vise til annet enn slikkende kuer. Og bondeleder Gimming sier at «vi må få med oss melkebonden videre.» Derfor fikk han med seg NRK.

Nei, vi må ikke det. Vi må komme bort fra at stadig færre bønder skal få stadig mer støtte.